Om å forme valpen slik du vil ha den

Jeg har etterhvert forstått at det ikke er en selvfølge å bruke valpetiden effektivt. Noe arrogant sagt, kanskje, men så nyter jeg jo å være litt ufyselig innimellom. Det er mange som velger å la valpen bare være valp, eller eventuelt bare velger seg ut noen få fokusområder i valpetiden. Og for all del, hunden vokser opp og overlever det også. Men jeg får litt problemer når jeg ser sånt. Det rykker litt nervøst i fingrene mine, og jeg får veldig lyst å gjøre noe. For det er jo så vanvittig mye bra man kan gjøre i valpetiden. Valpene er supermottakelige for alt, de er ubeskrevne ark, og de synes du er en rimelig ok person. Og hvis du kjøper en bra hund, så har den plenty av energi til å være med på det du vil, i tillegg til sosialiseringen.

Det er mye jeg legger vekt på når jeg jobber med valpen. I dette innlegget skrev jeg om prioriteringer jeg gjør. Men jeg har lyst til å utdype litt. Fordelen, nemlig, ved å utnytte valpetiden på å hjernevaske valpen på at jeg alltid har noe kulere å tilby enn omgivelsene, er at jeg slipper å stå hjelpeløst å se på at hunden velger meg vekk til fordel for andre ting når den blir stor. Ja, jeg sa det - jeg hjernevasker valpen på at jeg er gud, frelser og alt salig på en gang. Det gjør jeg fordi det gir meg mulighet til å jobbe snilt senere. Jeg har noen etiske kvaler ved å jobbe på den måten, men de blir små sammenlignet med alternativet. Og for å si det sånn: de tøffingene som gjerne har kritisert hjernevaskingen, har null kvaler med å først lære inn uvaner, og så denge dem vekk etterpå (jeg synes det er verre).

Det andre jeg legger masse vekt på, er å lære inn de hverdagsvanene jeg vil ha - og som er viktige for meg. Og det er mine valg som gjelder da. Jeg synes det er pyton med hunder som bjeffer, derfor belønner jeg mye det å være stille (spesielt når andre hunder bjeffer). Jeg synes det er viktig at hunden kan å slappe av når det ikke skjer noe, derfor belønner jeg mye å ligge i avslappet posisjon. Jeg synes det er viktig at hunden kan være løs overalt, derfor belønner jeg mye kontakt, å holde seg i nærheten, og en innkalling jeg kan stole på. Og jeg synes det er viktig at hunden vet at det alltid lønner seg å spille på lag med meg, derfor passer jeg på å lære den at den alltid kan bli belønnet. Noe mer trenger jeg ikke. Jeg liker å ha hunden i sofaen, og jeg gir alltid mat ved bordet (det gjør meg glad). Men vaner som gjør det lett å ha med hunden overalt, og som forbereder den til en framtidig treningsnarkoman, det er så viktig at jeg ikke er villig til å kaste bort de månedene i hundens liv der dette er lettest å få til. Vanene setter seg i kroppen til valpisen, og når den er ferdig med pubertetsmoroa, er det den læringen du har gitt den som valp du får betalt for.