Pasienten skal holdes i ro, om hun vil eller ei

Torsdag ble Frida sterilisert. Hun hadde et kjempestressnivå når hun var hormonell, spesielt når hun var innbilt. Blant mye annet overreagerte hun i de fleste situasjoner, kunne sitte og skjelve bare en annen hund så litt for lenge på henne - eller om noen kjeftet på hunden sin. Dette var helt klart ikke sunt for henne, spesielt ikke når det kunne strekke seg over 3-4 måneder.

Så torsdags morgen møtte jeg på dyreklinikken. Jeg satt sammen med henne til hun sovnet, og så dro jeg på jobb. Klokken ett fikk jeg telefon om at operasjonen hadde gått bra, og at hun lå og sov i buret sitt. Klokken tre hentet jeg henne, og gjett om hun skulle fortelle meg hvor grusomt hun hadde det. Hun pep for hvert skritt hun tok, og sjanglet mot bilen. Med en gang hun var i bilen, var det slutt på pipingen. Når vi kom hjem lå hun for det meste og sov. Irene kom innom med en dvd hun hadde lånt, og jeg møtte henne utenfor slik at Frida kunne få tisse. Idet Irene kom ut av bilen var det pipe- og pratekonsert igjen. Tror nok frøkna hadde mye å fortelle.

Allerede fredag morgen var hun i bedre form, og mer seg selv igjen. Hun fikk en dose smertestillende både fredag morgen og lørdag morgen. I dag er det første dag uten smertestillende, men frøkna mener hun er helt frisk, så det tror jeg går bra. Det er en liten utfordring å holde henne i ro nå, hun skal ikke hoppe og sprette, selv om hun selv tror det går helt greit.

Snøen meldte sin ankomst i natt, da blir Frida alltid ekstra øsete. Håper den ikke blir altfor dyp, sånn at planen om å gå gradvis lengre turer i bånd blir spolert. Hun skal trenes opp gradvis, men hvis hun må bakse i dypsnø, går jo ikke det. Frida får sende noen bønner til værgudene (siden kontakt med høyere makter ikke er min sterkeste side, mener jeg).

Forresten merkes det at hun ikke har fått jobbe siden onsdag kveld. Nå tusler hun rundt og småboffer på lyder utenfra. Det er som oftest passe-på-jobben hun tar lettest på seg når hun ikke får jobbe nok, så jeg får vel prøve å gi henne en oppgave. Men nå skal jeg leke norsklærer.

Kjegletrøbbel og hold-kjeft-diett

Har kjempetrøbbel med kjegla. Vi traver ut, og stopper på halvveien, jeg blir matt av frustrasjon - og da blir Frida det også (hun er jo nærmest et speilbilde av mine følelser). Marianne hjalp meg med dette siste helgen i Sandane, og da fikk vi framgang. Marianne klikket når frida hadde fokus framover, og da hadde jeg i oppgave å kaste ballen slik at den landet foran henne idet klikket kom. Sånn omtrent ihvertfall. Problemet mitt er bare at jeg ikke greier å gjennomføre dette på egenhånd. Kanskje jeg kan lure noen til å hjelpe meg videre, og bruke ally-oop eller musematte? Hmmm.

Så til utfordring nr 2. Jeg greier liksom ikke holde kjeft når jeg skal sende Frida ut til kjegla (og jeg har ikke engang kommando på dette). Jeg sier "ja"/"ta'n"/"gå ut"/"kjegla" osv. Frida skjønner ikke mer av det (selv om hun er litt av en tankeleser ellers). Så jeg må på hold-kjeft-diett, og det er ikke lett for en taletrengt norsklærer.

Noen som har tips til hvordan jeg skal komme meg ut av denne floken?

Lydighetstrening i Træffhallen

Etter å ha kjedet seg en hel dag var Frida rimelig gira på å få jobbe litt. Jeg bestemte meg for å teste ut hvordan det ville gå å sette henne rett i arbeid. Kjørte på med en fri ved fot på ca 5 meter før jeg belønnet. Hun var litt ukonsentrert, og litt høy, så hun lå litt langt frem. Tror vi kan ha utbytte av å kikke/snuse litt før vi begynner - det er det hun er vant til, og det tar vanligvis ikke mange sekundene før hun sier fra at hun er klar til å jobbe.

Fokuserte litt på øvelser i dag. 2 innkallinger med stå, kunne hatt mer sprut, men det var ganske mye forstyrrelser, så jeg klager ikke. Gikk rett over på stå under marsj, med en ekvipasje som gikk fri ved fot rundt oss som forstyrrelse. Kjørte en dekk under marsj og en fri ved fot m/forflytninger til slutt. Når jeg skulle ta to skritt bak spratt hun i front og dekket i stedet, uten at jeg kan forklare hvorfor.
Øvelsene er fine, det eneste jeg har å plukke på er attityden i bli-momentene. Frida har lett for å senke hodet når hun må holde posisjonen, og det ser ikke så pent ut. Vet ikke helt hvordan jeg skal løse det.

Etter pausen tok jeg fram apporten. Kjørte to avleveringer før jeg kastet apporten. Hun hadde greit tempo (og galopp!!!!) både ut og inn. Jeg kastet en gang til, hvor apporten landet rett ved en annen ekvipasje (flaks at jeg ikke traff noen i hodet - må huske å tørrtrene på å kaste), men Frida tok den også i galopp. Tror jeg kan begynne å legge på kommando på denne øvelsen nå.

Kjørte også litt avstand på sitt og dekk, økte avstanden ganske drastisk (og har innført håndtegn i tillegg til verbaltegn. Det var ganske mye støy i hallen selv om det bare var ca ti ekvipasjer der, er greit å få lagt inn støyen rundt før vi skal i ringen.

Neste gang må jeg huske å trene hinder og kjegle også. Tror de fleste kl2-øvelsene nå er klare til å konkurransetrenes. Må innføre dommere og begynne å kjede de siste øvelsene også.

Apporttrening

I går kveld hadde jeg en god slump grillet kylling igjen, så jeg og Frida bestemte oss for å leke litt med apporttrening igjen. Dette er noe vi har forsømt de siste ukene, og jeg har fremdeles problemer med at hun ikke har det suget mot apporten som jeg vil ha. Jeg har lenge kjørt på teorien om å gjøre det enkelt, så hun får mange vellykkete repetisjoner i kroppen, men det har ikke økt intensiteten merkbart.

Jeg bestemte meg derfor for å gjøre stikk motsatt, heller utfordre henne (men da naturligvis tenke høy forsterkningskvalitet). Jeg begynte med et par enkle avleveringer (med god belønning), før jeg la apporten i sofaen, i senga hennes, på soverommet hvor hun ikke fikk se hvor jeg la den, osv. Hoppe opp på møbler for å få tak i den, opp på tå for å nå den på hylla, under teppe, u name it.

Jeg er klar over at det ble mer søk-apport enn tradisjonell app. Men Frida syntes det var råkult å bli overrasket, og hun lette som en gal etter apporten (snakk om sug), og pilte i full fart i utgangsstilling igjen. Ikke bare det, hun lot seg ikke lure mer enn en gang til å slippe den før mitt signal heller.

Jeg må kjøpe grillet kylling oftere.