onsdag, juni 19, 2013

Just fucking do it - a lot!

På et eller annet tidspunkt, i en eller annen bra bok, leste jeg om et forsøk som handlet om hva som ga best kvalitet på sikt: fokus på kvantitet eller kvalitet. De av dere som nå tenker at dere vil ha en presis kildehenvisning for å ta dette seriøst: det kommer ikke til å skje, jeg husker rett og slett ikke hvor jeg leste det, det er mange år siden. Så enten: get over it og les videre - eller spar deg selv for irritasjonen og lukk fanen.

Om jeg ikke husker helt feil, var objektene elever/studenter som fikk i oppgave å tegne ett eller annet eller å lage en modell av noe. Den ene gruppen fikk i oppgave å lage ett skikkelig bra produkt, den andre gruppen fikk i oppgave å lage så mange som de fikk til i løpet av den gitte tiden. 

Det som ihvertfall overrasket meg, var at den gruppen som hadde som fokus å produsere kvantitet, også gikk ut med de beste produktene. Gruppen som hadde fokus på kvalitet helt fra starten greide ikke å produsere den samme kvaliteten som den gruppen som koblet ut den kritiske stemmen i prosessen, selv om de hadde brukt hele tiden på å perfeksjonere det ene produktet.

Når man driver med kreative prosesser/brainstorming/utviklingsarbeid, er det noen prinsipper som er viktige:
  1. Ingen kritikk eller vurdering i begynnelsen av prosessen - la alle ideer få komme fram. For at gode ideer skal få komme fram, må man tillate at dårlige ideer også kommer. Og av og til gir dårlige ideer støtet til gode ideer. 
  2. Slipp løs og bruk fantasien, tør å være leken og uformell. 
  3. Kvantitet gir kvalitet. Ofte kommer det virkelig gode etter at man har holdt på en stund.
Jeg tenker at det er nøyaktig det samme når det gjelder hundetrening. Klarer man å leke seg, klarer man å koble ut den kritiske stemmen i de tidlige stadiene i treningen (det trenger ikke være perfekt helt fra starten). Klarer man å senke skuldrene og tillate at det av og til kommer dårlige repetisjoner eller økter. Klarer man å tillate seg å ta sjansen, selv om man kan mislykkes. Ja, da er sjansen faktisk også stor for at man kan oppnå some good shit. Det blir ihvertfall mye morsommere å trene! 

tirsdag, juni 04, 2013

Slap me in the face, and tell me that you love me

Av og til kan man rote det skikkelig til for seg selv. Jeg har jo blogget litt tidligere om hvordan jeg ikke fikk til akkurat den teknikken med å få hunden rett tilbake med leken. På en eller annen finurlig måte klarte jeg å gjøre dette om til et verdensproblem. Ingenting i resten av treningen ville gå dersom jeg ikke fikk fikset dette. Ikke bare det, jeg klarte faktisk også å overbevise meg selv om at jeg måtte være en utrolig dårlig hundetrener når jeg ikke fikk til noe så enkelt (ja, jeg vet, dette er mat for tankefellenerder).

Som positiv trener og pedagog vet jeg også at det jeg fokuserer på, får jeg mer av. Det betyr også at jeg bør fokusere på det jeg vil ha mer av, og for å si det sånn: det er ikke verdensproblemer. Fokuserer jeg på at jeg har et problem, er alt jeg ser problemet, og det kan (tro meg) vokse seg så stort at det blir nærmest lammende.

Den som oppdager at jeg bruker all tid og tankekraft på det jeg ikke vil ha, har heretter tillatelse til å slå meg i trynet. Nå skal jeg nemlig bruke all energi på det jeg vil ha: bra økter, bra trening og massemasse moro!