torsdag, juli 29, 2010

Jeg må i tenkeboksen og bli der en stund

Frida er jo en liten frøken som har holdt meg ganske så i ånde, for å si det sånn. Selv om jeg alltid har hatt som plan for henne at hun skulle bli konkurranselydighetshund, og i min naivitet trodde at det ville gi henne nok å gjøre, så har frøkna hatt sine egne meninger om det. Fra hun kom i hus tok hun ansvar her hjemme (tror ikke hun syntes at det var noen kustus over meg og goldenen, vi var altfor avslappet til det - så her måtte hun inn med tiltak). Utenfor blokka måtte hun være i langline fra hun var omtrent 10 uker, siden hun med iver og kraft både varslet meg om inntrengere og tok på seg jobben med å få dem vekk. Det blir en del inntrengere å ta seg av når du bor i byens største blokk, liksom. På hundeklubben hadde hun sin første slosskamp med en voksen hannhund da hun var 5 måneder (det var faktisk ikke hennes feil, hun prøvde lenge å trekke seg unna, men den tok ikke signalene, så da måtte det bli angrep isteden), og fra da og til hun ble "voksen i hodet" var angrep beste forsvar hvis en hund ble mer påtrengende enn hun likte (f.eks kom for å snuse). Ellers hadde vi en lang periode på trening som gikk med på å lære henne å akseptere at de andre hundene hadde lov å bevege seg, uten at hun skulle inn og stoppe dem. Hun hadde svært lett for å gå opp i arousal (og når hun er høy kommer alle disse egenskapene hennes raskt til overflaten), men vi var også ganske flinke å trene på å ligge avslappet.

Hvordan løste jeg så alt dette? Vel, mye gikk på å kontrollere at hun ikke fikk fortsette handlingen (bånd), belønning inne hos meg når noe skjedde (kindereggøvelsen var flittig brukt), ellers gikk mye på å styre stressnivået hennes. Jeg lærte henne regler i leken (hun ble så heit at hun tok hendene mine isteden), og innførte regler hjemme. Reglene hjemme besto mest i å gi henne sitt-oppgaver før hun fikk oppnå noe, dette virket det som hun likte, hun skakket på hodet og var våken i blikket (vet jo at hun liker å få overraskende oppgaver). Dette skulle gjøre henne mer lydhør også i de mer betente situasjonene. Resultatet ble en hund jeg stort sett kan ha løs overalt, alltid villig til å jobbe sammen med meg, og veldig behagelig å ha med å gjøre.

Så hvorfor sitter jeg nå i tenkeboksen? Jo, alt dette som jeg gjorde ga meg en veldig kontrollerbar hund (og jeg synes det er helt herlig å kunne gå med hunden løs, med tryggheten i at jeg likevel har kontroll). Men hun ble også roligere og vi mistet spruten i leken. Etter den psykiske kjønnsmodningen kom det også fram hvor myk hun kan være (ekstremt myk ved lav arousal, ganske mye tøffere ved høy arousal), og hvor førerorientert hun er. På trening kan det at jeg løfter øyenbrynet, eller trekker et lite hjertesukk, være nok til at hun tror hun skal gjøre noe annet. Jeg blir litt stresset (spesielt når jeg trener mot konkurranse) når jeg f.eks skal trene innkalling, setter henne i bli, kaller inn - og plutselig smeller hun ned i dekk eller stå før jeg har rukket å kommandere. Hvorfor gjorde hun det? Jo, jeg klødde litt på nesen min, så jeg spilte ut neseborene en liten anelse. Denne varheten kombinert med lavt stressnivå, gjør henne til en ganske soft hund, og det er ikke alltid en fordel i lydighet.

Igjen, hvorfor sitter jeg og grubler over dette? Vel, etter steriliseringen (mindre østrogen, mer testosteron?), og etter at vi har begynt med mer nesearbeid og rundering har frøkna begynt å forandre seg igjen. Gamle Løvehjerte har kommet mer til overflaten. Hun går mye kjappere opp i arousal (halen står så i været at den krøller seg over ryggen hennes), hun markerer mye mer (markerer høyere, og letter innimellom på foten), hun patruljerer mye mer (sjekker at det er klar sikt foran meg), og hun varsler mye mer, både utenfor blokka og inne i leiligheten. Dette er grunnen til at jeg begynte å gruble, jeg var klar som et egg til å sette inn "stresstiltak", siden bjeffende hunder ikke er så populært i min blokk. Denne personlighetsendringen har også en positiv side, frøken fryd er nå mye lettere å hisse opp i lp-treningen, og hun engasjerer seg med mye mer glød i leken (faktisk sånn at lek kan nærme seg høykvalitetsforsterker, noe jeg en stund bare kan drømme om).

Jeg har jo registrert at en del dyktige hundefolk har begynt å gå vekk fra det med regler i leken, og istedenfor å ta hunden ned når den er gira, så utnytter de det til en lekeøkt (Pavlov), for så å heller ta de ned igjen etterpå. Dette er folk som er både reflekterte og flinke, så jeg hører litt ekstra godt etter når de snakker. Nå når jeg har muligheten til å ha en råere hund, tør jeg nå ta sjansen på å dempe henne igjen? Ulempen ved at hun går lettere opp er mer vokting og mer utfall mot fremmede hunder, men dette tror jeg at jeg kan bruke kindereggøvelsen på uten at det vil dempe henne. Jeg tror jeg kan få mer av den råskapen jeg har savnet i trening og lek. Må kanskje ofre noe, men jeg tror jaggu meg jeg er villig til å ofre det for litt bedre lek. Jeg har tidligere sverget til å styre stressnivået for å unngå at frøkna skal være så lettantennelig, men da har fokuset mitt vært på en levelig hverdag, ikke på treningen. Tror muligens jeg skifter kurs nå når jeg har opplevd baksiden av akkurat den medaljen (om jeg angrer er det uansett bare å snu igjen).

onsdag, juli 28, 2010

Treningsfokus og kursoppgaver

For noen innlegg siden slet jeg med at frøkna var litt daff på trening. Jeg tok meg selv i nakken, innførte bur på trening (har ikke jobbet så mye videre med burleker, men hadde en del inne fra før), kortere og mer strukturerte økter med fullt fokus, og mer lek. Det funket fra første stund, faktisk så kjapt at jeg nesten glemte at jeg hadde hatt et problem. Er det noen sak?

Vi har to ganger igjen av klikkerTRENERkurset til Canis. Siste gang er det praktisk eksamen, hvor vi skal vise en hel liste med grunnferdigheter og øvelser. Grunnferdighetene skal vi vise minst 60 % av, med grei flyt (og naturligvis frivillig). Vi har de fleste inne, men targetoverføring (2.5), bakpartskontroll (hele 4), "frys"(10.5 og 10.6), kryp (hele 14), hals (hele 15-denne hopper jeg over) og luktdiskriminering (17.1) står igjen litt på før de er på flytnivå. I tillegg til GF har vi en liste med prosjektoppgaver med tre vanskegrader: nybegynner, medium og avansert. Vi fikk selv velge nivå, og siden Frida allerede hadde mye av lista inne, valgte vi avansert. Da må vi også vise at vi kan alt på lista på de lavere nivåene. Adferdene på listen skal kunne tilbys frivillig med "rimelig" bra flyt, om det ikke er nevnt spesielt at det skal være under stimuluskontroll. I tilfellene der vi skal vise hele øvelser med stimuluskontroll, må vi også vise at hunden kan tilby frivillig grunnferdighetene som inngår i øvelsen.

Prosjektoppgavene:
  • Nybegynner
  1. se på eier i 5 sek
  2. se på eier i 5 sek mens annen ekvipasje går rundt
  3. se på eier i 5 sek med avstandsbelønning
  4. følge etter og se opp når eier går baklengs
  5. følge etter og se opp med avstandsbelønning
  6. targetstick med snuten
  7. snute i håndflate i minst 3 sek 
  8. snute i håndflate med omvendtlokking eller avstandsbelønning
  9. trampe på musematte
  10. sitt foran fører
  11. sitt opp foran deg
  12. sitt med avstandsbelønning
  13. rygge inntil vegg
  14. rygge i vinkel inntil vegg
  15. bakpartskontroll på kasse
  16. utgangsstilling
  17. spontan gallopp fra medhjelper
  18. innkalling fra sitt på kommando (LPkl1)
  19. fri ved fot minst 20 meter med minst en vending
  20. eksplosiv start fra sitt
  21. eksplosiv start fra ligg
  22. eksplosiv start fra stå
  23. ligg foran fører
  24. ligg fra utgangsstilling
  25. ligg under baklengs marsj
  26. stå foran fører
  27. stå foran fører med omvendtlokking
  28. stå under baklengs marsj
  29. bli sittende/liggende/stående med omvendtlokking i 5 sek
  30. bli liggende 1 minutt, fører på 20 m avstand
  31. holde fast apport i 5 sek (sittende i utg.st eller foran)
  32. levere leke/ball i hånd (target)
  33. slippe leke på passivitet og starte lek ved aktivitet
  34. fremad hopp til musematte
  35. gå slakt i bånd fram til godbitskål eller medhjelper som lokker på hunden (ca 20 meter)
  36. hverdagsinnkalling med håndtarget
  37. hverdagsinnkalling med håndtarget fra forstyrrelse
  38. 3 selvvalgte triks
  39. noen selvvalgte adferder vi selv synes er nyttige
  • Medium
  1. sitt i utgangsstilling og se opp på eier i 10 sekunder, mens medhjelpere lager seriøse forstyrrelser rundt ekvipasjen
  2. targetoverføring til forskjellige objekter
  3. tramp på musematte med avstandsbelønning
  4. tilby minst 15 tramp på musematte i løpet av 60 sek
  5. tilby minst 15 sitt i løpet av 60 sek
  6. sitt på avstand
  7. rygge 3 meter uten vegg (denne må vi jobbe med)
  8. vendinger på stedet
  9. utgangsstilling med avstandsbelønning
  10. full fri ved fot-øvelse, ca kl1-nivå
  11. tilby minst 12 ligg i løpet av 60 sek
  12. ligg på avstand
  13. stå under baklengs marsj med avstandsbelønning bak fører (ikke bak hunden!) 
  14. fellesdekk 3 minutter
  15. plukke opp apport fra bakken og komme inn i utgangsstilling
  16. løpe inn fra medhjelper med apport + avlevering i utgangsstilling
  17. fremad hopp + sitt på musematte
  18. fremad hopp + sitt uten musematte
  19. kryp 3 m etter target stick eller med fører foran
  20. fryse nesa på riktig neseprøvepinne
  21. gå frivillig bort til figurant
  22. 3 selvvalgte triks
  23. en selvvalgt adferd/øvelse
  • Avansert
  1. tramp på musematte og bli stående i 3 sek med kroppen vendt framover (denne blir utfordrende)
  2. frivillige skifter mellom sitt, ligg og stå på avstand uten å bevege seg framover
  3. baklengs firkant (såvidt påbegynt)
  4. utgangsstilling med heftig avstandsbelønning (type ball som kastes eller figurant som lokker e.l)
  5. full fri ved fot-øvelse, ca kl3-nivå (tror den er safe)
  6. ligg under marsj, hele øvelsen med stimuluskontroll
  7. stå under marsj, hele øvelsen med stimuluskontroll
  8. fellesdekk med skjult fører 5 minutter (må overtrene denne)
  9. full apportøvelse med stimuluskontroll
  10. full øvelse hopp over hinder med sitt med stimuluskontroll og baklengskjedet
  11. kryp 3 meter når fører går vanlig ved siden (jobber med denne)
  12. full neseprøveøvelse med stimuluskontroll (denne gruer jeg meg skikkelig til)
  13. full budføringsøvelse 50 meter (denne tror jeg blir no sweat)
  14. 3 selvvalgte triks (jeg velger "dramatisk død"(hun slenger seg ned mens hun vrir på seg) - kommando er pang, "exorcisten" (frøkna snurrer på hodet) - kommando er "må vi ringe presten?" og "hvor stor er du?" (også kommando), hvor hun strekker frambena i været - de er på frivillig, men ikke på flyt eller full stimuluskontroll enda)
  15. en egenvalgt adferd eller øvelse (har ikke egentlig tenkt på noe her)
De jeg ikke har kommentert er jeg stort sett ferdig med. De andre er stort sett påbegynt, er vel kun budføringen jeg ikke har begynt på enda. Til sammen er det 173 punkter, og det er veldig nyttig å være tvunget til å forholde seg til dem. Det gir ingen muligheter til å sluntre unna, og det gjør meg til en bedre trener. Godt jeg har noen uker til med ferie, sier jeg. I dag blir den store hundetreningsdagen, så nå må jeg slutte å skrive - og faktisk komme i gang med det :-)

onsdag, juli 21, 2010

RIK grunnkurs

Forleden dag ble jeg kontaktet av en som mente at jeg burde skrive mer utfyllende om RIK-grunnkurset, istedenfor å bare nevne det i forbifarten når jeg egentlig snakket om noe annet. Jeg tar gjerne imot tips til hva jeg kan skrive om.

Vel, kurset ble holdt av Arvid Hagen, en skravlete bergenser med sans for blondiner og rockemusikk. Fredag kveld gikk med til teori. Vi fikk en grundig innføring i de ulike prøveprogrammene, og historien bak dem. Det var nyttig, og noe jeg ikke visste så mye om tidligere. Noe var litt fremmed for meg, jeg er vant til NKK's LP-program, hvor du blir trukket i poeng for hver minste detalj. Selv om jeg liker presisjonstrening, og synes det er fasinerende å trene ned til hver minste detalj, så ser jeg også baksiden av medaljen. Siden prøveprogrammene i RIK er avlsverktøy, er det en del andre ting som betyr mer enn om hunden stopper 20 cm fra kjegla, eller om den bruker et halvt skritt på å stoppe. Arbeidsglede, utholdenhet, samarbeid, selvstendighet - det er slikt som er viktig (dere må gjerne slenge inn en kommentar dersom jeg glemmer noe).
LP er også en sport med for lav rekruttering. Kanskje det hadde vært en ide å endre tankegangen rundt poenggivingen også i NKK. Ikke ved å senke kravene til presisjon, men ved å gi poenger for hvert utførte delmoment? Bare en ide.

Lørdag begynte vi med spor. Vi la ut ca 30-skritts-spor, 4 stk per hund, og godbit i hvert fotspor. Selv om Frida har begynt å få en del sporerfaring, regner jeg henne fremdeles som en fersk sporhund. Jeg hadde prøvd IPO-spormetoden med frøkna før, men uten å få det til. Nå hadde hun spesialsøk modul 1 (laboratoriearbeid) og modul 2 (ID-spor) i kroppen, så hun tok dette uten å blunke. Første spor gikk jeg ved siden og viste, mens jeg allerede på tredje spor gikk bak og holdt lina selv. Søndag la vi spor med vinkler, også helt uten problem. På slutten av sporøkten la jeg ut et spor som gikk over alle de andre sporene (alle hundene hadde gått spor over hele marka, både med og uten vinkler), og med to vinkler. Frida tok det på strak arm, og mor var ganske stolt. Merket på henne at hun var skikkelig sliten etterpå, det krevde nok en enorm konsentrasjon å holde seg på det rette sporet (hun var bare ute og sjekket et kryssende spor en gang, men det var også helt ferskt).

Vi hadde bitearbeid på slutten av dagen både lørdag og søndag. Jeg synes det er utrolig artig, og kunne på mange måter tenke meg å trene det selv. Jeg tror imidlertid sporten har et imageproblem, og at den trenger gode ambassadører. Slik som Arvid Hagen, som reiser rundt over hele landet og sier at det KAN gjøres på en positiv måte, og at man IKKE trenger å bruke brutale metoder for å lykkes (og så må han naturligvis gjøre det i praksis også). Siden sporten er så smal, og det den inneholder er såpass oppsiktsvekkende, trenger den støtte fra hundenorge (og NKK) for å få fortsette, og da er gode ambassadører et must. (avsporing slutt)
Det som også var litt stilig under bitetreningen, var å se hvordan de ulike rasene reagerte. De typiske tjenestehundrasene reagerte ganske stereotypt, mens de andre rasene reagerte mer uforutsigbart. Frida ville ikke gå i kamp med fig i det hele tatt (noe som ikke overrasket så mye. Hun overså ham totalt, noe som er hennes strategi når hun synes noe er ubehagelig. Hun kunne imidlertid holde litt i filla hvis jeg startet den, noe som var forbedring fra siste gang vi prøvde dette). Alt i alt var det ikke noe overraskende som skjedde der, men likevel gøy å se i praksis det vi hadde snakket om i teorien (om hvordan ulike raser reagerer).

Siste del var lydigheten. Den foregikk slik at hver øvelse ble demonstrert ved flere av våre hunder. Arvid var klar på at han demonstrerte hvordan han jobbet, men at det naturligvis er flere måter (som i all hundetrening). Noe av det kjente jeg igjen fra Maria Hagstrøms tenking, å allerede fra første stund lære inn øvelseslikt bevegelsesmønster gjennom lek. Absolutt noe å tenke på for å få fram fart og intensitet. Ellers var det ganske som forventet. Vi hadde en episode vi var svært uenige om, nemlig innlæringen av ligg og bli (som jeg såvidt nevnte i forrige innlegg). Arvid ville ha en sikker bli gjennom at hunden aldri skulle tørre å reise seg (og at den skulle vite at prøvedommeren som sto ved hunden når som helst kunne ta den hvis den reiste seg), jeg vil ikke jobbe på den måten. Veldig mange hevder at man MÅ det for å få sikre resultater i sporten. Om det hadde vært tilfelle, er det ikke rart sporten har lite støtte. Heldigvis vet vi at så lenge hunden kan lære noe ved hjelp av straff, kan den også lære det ved hjelp av belønning (min hund skal f.eks vite at dommeren når som helst kan komme med grillet kylling - og spesielt hvis hun holder posisjonen når det blir vanskelig). Nå er det slik at de som driver denne sporten har både driftsterke og heite hunder. Det at de som regel er kjørt opp i stress, gjør ikke saken bedre. Man skal ha tunga rett i munnen når man har slike hunder, og her er en artikkel jeg liker godt. Håper det kommer flere som tenker slik.

mandag, juli 12, 2010

Følelser

Dette innlegget har ligget til modning en god stund. Har ikke helt visst hva jeg skulle fokusere på, men nå begynner det å demre. Jeg var nemlig på RIK-grunnkurs for en del uker siden. Det er Frida og mitt sitt andre, vi var på ett for noen år siden også. For det første synes jeg at C-arbeid i IPO er dødsfett, og for det andre er det litt ok å holde seg oppdatert på traddis-lingoen.

Denne instruktøren påberoper seg å være en av de mer rosa typene i IPO-miljøet, og det var derfor jeg meldte meg inn på kurs nr to. For de som lurer betyr rosa bare at man bruker positive metoder, og unngår å påføre hunden ubehag - noe som i denne tøffassporten fremdeles kan gjøre at du blir sett på som en tulling. Hår på brøstkæssa er ikke noe du greier å fake, og det er artig å se på hva som blir sett på som rosa i denne machosporten.

Nerdealarm og diger avsporing:
*(litt kjipt for oss jenter, for kroppshår er liksom litt uønsket hvis man skal være jentejente, både på brystet og andre plasser. Er sikkert derfor gutteguttene ikke kan ta imot råd fra jentejenter - når vi ikke har hår på kæssa glir på en måte ordene vekk (kanskje pga glatt hud?). De som er inne på kommunikasjonsmodellen vet at støy er alt som hindrer budskapet i å nå fram fra avsender til mottaker. For guttegutter (det er disse som tror de er ganske tøffe - de er lett gjenkjennelige ved at de bare greier å høre på de som er enda tøffere enn dem - jeg tror det er en sånn huleboerting) er altså kroppshår, eller mangel på sådan, støy. Dette fasinerer meg skikkelig, av og til hører jeg om noen som kommer gledesstrålende etter å ha fått råd om hundetrening, og så er det babygrøt. Når jeg bruker ordet babygrøt mener jeg naturligvis at det er det første vi tanter (uten hår på kæssa) lærer, det er selvfølgeligheter, som disse guttegutta bare ikke har plukket opp pga den tidligere nevnte støyen. Jeg vet ikke om jeg skal la meg underholde av dette, eller om jeg skal gidde å bli frustrert)*
Avsporing ferdig (forresten deilig å bitche litt).

Det kurset var i all hovedsak greit, selv om jeg måtte krangle skikkelig på lydighetsdelen - spesielt under innlæringen av ligg og bli. Da var det ikke mye rosa, nærmere helsvart - men det er ikke det jeg egentlig ville blogge om. Dessuten vet jeg at det er mange dyktige klikkertrenere som driver med IPO, så jeg gleder meg til de blir mer synlige.

Så kommer det jeg egentlig ville blogge om. Denne mørkerosa instruktøren sa noe som har ligget og gnaget i bakhodet mitt siden da. Han påpekte at hunder ikke har følelser. Og til en viss grad kan jeg jo være enig med ham. Det er viktig å prøve å holde seg utenfor skallen på hunden, og for mye menneskeliggjøring er ikke bra. Men det å si at hunder ikke har følelser i det hele tatt, det er vel litt drøyt. Men det kan forklare hvordan en del folk greier å feilbehandle hundene sine til de grader. Hvordan de greier å være brutale mot hunder som er usikre og trenger trygghet. Eller å fortsette å straffe hunder som allerede er tikkende bomber. For hvis de ikke tror at frykt, redsel, usikkerhet, mistenksomhet, smerte, sinne, mistillit, tillit eller ensomhet er følelser hundene deres kan ha, vil det forklare en god del. Kanskje en ide å bytte ut neste hundekurs med et kurs i empati? (Shit, der ble jeg tantete igjen - vel siden de ikke hører på klikkertanterosajenter i utgangspunktet, leser de vel neppe bloggen min heller).