For det første stiller man som klikkertrener krav til hunden hele tiden. Man har kriterier (krav til hva hunden må gjøre for å få belønning), som i praksis betyr at man har en kravfase gjennom hele treningen. Det er riktignok ikke en slik kravfase som betyr "hvis-du-ikke-gjør-som-jeg-sier-(selv-om-det-er-jeg-som-har-vært-en-møkkadårlig-trener)-så-drar-jeg-deg-gjennom-gjørma-baklengs". Det er krav som hele tiden er tilpasset hundens nivå, og som gjør at den opplever å lykkes med mer og mer avanserte adferder -noe som gjør at de også har lyst til å gjøre dem.
Når noen påstår at Frida bare gjør som hun selv vil - må jeg nesten fnise når jeg ser for meg hvordan dagen hennes da hadde sett ut:
- Patruljere alle områder som er hennes, dvs alle plasser hun har vært mer enn en gang, og sørge for at ingen der opptrer ubehersket, eller løper uten at hun har gitt tillatelse.
- Sjarmere alle folk som har hendene i lomma eller noe som lukter godt, eller har noe hun har lyst på. Eventuelt skremme dem vekk hvis de oppfører seg feil.
- Jage vekk alle firbeinte - bortsett fra katten til mamma og noen få utvalgte hundevenner.
- Jage vilt er kjempegøy - hjorten er forøvrig lite flink til å be om lov til å være i hennes skog!
- Sove litt, dersom det ikke er noe å passe på i øyeblikket (eller hvis hun ligger i beina mine, da er det greit at jeg passer på)
- løpeløpeløpe og spisespisespise.
- Leke med de som kan å leke (er bare andre aussier som skjønner hvordan lek skal foregå - de andre må bare settes på plass siden de oppfører seg feil).
Det var også en diskusjon om bruk av lokking og korrigering tidligere på kvelden. Den etablerte sannhet var da at klikkertrening er for vanskelig for vanlige førstegangseiere/familiehunder. Jeg liker ikke å undervurdere folk før jeg har møtt dem, og jeg har møtt mange førstegangseiere som raskt har blitt gode hundetrenere. Dersom man tar utgangspunkt i at klikkertrening er en metode som krever at både du og hunden har mer enn en halv hjerne på deling, eller har høy motivasjon for å lære, kan det jo virke trasig. Men samtidig er det ikke så forferdelig vanskelig . Det dreier seg om å holde seg til 4 enkle prinsipper:
Kjernepunkt 1
- Bruk av positiv forsterkning, negativ straff og ekstinksjon for å forandre adferd.
- Ingen bruk av negativ forsterkning
- Forklaring på begrepene her
- Bygger på hundens egeninitiativ og bruker så lite hjelp som mulig for å få fram ny adferd.
- Det betyr ikke at hjelp er forbudt, men at man ikke bruker mer enn man trenger, og om man bruker hjelp - fjerner det så raskt som mulig. Det er altså bedre å bruke litt hjelp enn å kjøre hunden på dunken av frustrasjon.
- Systematisk bruk av betinget forsterker.
- Du trenger ikke engang klikker for å drive ren klikkertrening, dersom du systematisk bruker andre signaler (fløyte, "bra", du kan bestemme selv). De ulike b.f.ene har sine fordeler og ulemper, men det blir en annen historie.
- Bygge på adferdsanalytisk teori, og fokuserer bare på observerbare faktorer.
- Jeg er ikke spesielt god på tankelesing, så det er greit å kunne fokusere på det jeg kan se:
- Situasjon
- Adferd
- Konsekvens
- Timing
- Forsterkningsfrekvens
- Forsterkningskvalitet