lørdag, juni 13, 2015

Tiki debuterer i LP klasse 1, Møst 13.6.

I dag har vi prøvd oss i konkurranseringen igjen for første gang på fire år. Vi kunne, med hånden på hjertet, ha hatt flaksen litt mer på vår side, men det jeg var mest spent på gikk ganske bra. De som har lest bloggen min, vet at jeg har slitt med en ganske lammende prestasjonsangst og konkurransenerver. Men siden Møst er en veldig fin plass å debutere på, for det er lite støy rundt ringen der, så hev jeg meg rundt og meldte på.

Dagen gikk omtrent som følger: 
- Pappa kom med lånebil til meg, siden min bil tok kvelden torsdag kveld (Murphys law in effect), og jeg kom meg relativt greit av gårde.
- Vi finner ikke fram til stevneplassen (er vel omtrent ti år siden jeg var der sist, og jeg tok feil veivalg). (Murphys law igjen)
- Parkerer på stevneplassen ti minutter før jeg skal inn i fellesdekk, løper av gårde for å hente startnummer, i forbifarta får jeg vite at jeg har startnummer en. Løper tilbake til bilen, og tenker at jeg i det minste må få hatt henne ute av bilen i noen minutter før vi skulle inn i ringen.
- Hvem av meg og Tiki som på dette tidspunktet er mest hysterisk er ganske uklart for meg, men jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle feige ut, samma søren.
-Tiki henger seg opp i at hun ikke har fått avklart hvem den ene hunden i fellesdekken var, så hun er ikke noe særlig interessert i kontakt med meg. Hun får 9 på tannvisningen og 0 på fellesdekken, siden hun løper bort til den hunden hun hadde hengt seg opp i. Hun er heldigvis vennlig, men litt kaos blir det da likevel.
-Vi er nummer en inn i ringen etter at fellesdekken er ferdig, og jeg har ikke egentlig fått løsnet opp hverken meg selv eller Tiki. Jeg kan jo ikke ødelegge mer av fellesdekken for de andre, og med en gang de er ute, blir jeg ropt inn. Vi drar med oss det inn i lineføringen, hun snuser på området der de andre lå, og bruker tid på å få oversikt over stemneplassen, men så går hun seg litt opp etterhvert. Vi får 6,5 på den, og det var helt greit. 
-Når jeg får koblet av båndet blir det litt bedre, da er hun litt mer påkoblet, og vi får 9 på dekk fra holdt, 0 på innkalling (hun reiser seg og går mot meg før dommeren rekker å kommandere - den var litt sur, det skal jeg innrømme), 8,5 på stå under marsj, 8 på hinder, 8 på avstand og 8 i helhet.
Dette jeg er superfornøyd med:
-Vi turte å stille til start, selv om det meste har gått galt de siste ukene.
-Vi gikk på, selv om starten ble av en annen verden. Vi hadde planlagt å bruke god tid på å bli kjent på området, og så slappe godt av i bilen før vi skulle inn - ingenting av det gikk som tenkt.
-Tiki var fint med meg, både i og mellom øvelsene, selv etter alt som skjedde. Og selv om hun var ukonsentrert, så satt de fleste av øvelsene helt akseptabelt.
-Tiki holdt koken gjennom hele programmet, og hun var positiv og fin å ha med seg i ringen. Jeg var ikke redd for å miste henne en eneste gang. Hun var til stede sammen med meg når jeg jublet etter øvelsene, og hun virket ikke veldig berørt av at jeg var annerledes enn på trening.
-Jeg fikk en positiv følelse av å gå i ringen igjen. Det var kanskje det som var min største skrekk, at det skulle bli sånn som jeg hadde det når jeg gikk med Frida, men det var det ikke. Jeg hadde kontroll over meg selv (både kropp og sjel), og det kjentes faktisk ganske ok.
-Det var lett å slappe av og bare gjøre det dommeren sa, selv om ingenting hadde gått etter planen. Det synes jeg faktisk er ganske heftig. *ankre den følelsen*
-Jeg brukte ingen krefter på å psyke meg selv ut med tanker om hva alle andre tenkte om prestasjonen vår, hverken før (det rakk jeg jo strengt tatt ikke), under eller etter, og det er en ganske formidabel endring. Tidligere ville jeg tenkt mer på hva andre tenkte om meg, hunden min, treningen min og øvelsene mine enn hva jeg faktisk selv skulle gjøre, og det gjorde det ikke videre morsomt å utsette seg for slike situasjoner. I dag (og igjen, på tross av at ALT var feil), så gikk jeg bare ut og gjorde det. Og gjett om det var kjekkere, da.
-Har brukt veldig lite energi på å tenke at det var flaut at det ikke ble perfekt på første forsøk, og klarer faktisk å se alt det positive i det som kunne ha vært en ganske traumatisk dag. Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det.

tirsdag, april 21, 2015

Tiki tar MH 19.4.2015

Søndag morgen, før fuglene feis, reiste jeg og Tikisen av gårde til Trondheim for å ta MH. Jeg skal jo innrømme at jeg har vært litt spent på den, egentlig av flere grunner. For det første har jeg sett antydning til et alvor i henne fra hun var ganske liten, og derfor har jeg utsatt MH-testen så lenge at hun ihvertfall skulle være moden i hodet før testen, og også slik at hun ikke skulle velge løsninger på testen som ville bli vanskelige å håndtere senere. Jo eldre hun ville være, jo større sjanse ville jeg ha til å lære henne strategier som er hensiktsmessige. For det andre skjedde det en del med henne på den siste løpetiden som kom ganske brått på meg. Hun fikk noen redselsreaksjoner, og hun ble mindre tilgjengelig. Og dermed ble det vanskelig for meg å forutsi om hun kom til å takle testen i det hele tatt.
I gjennomgangen vil jeg forsøke å følge strukturen: beskrivelse av øvelsen, karakterene som hører til og eventuell kommentar fra meg.

Testen gikk som følger:

1 Kontakt og 2 Lek 1
Tiki tar kontakt med testleder og besvarer kontakten fra henne. Når testlederen (veldig hyggelige og flinke Heidi Raaen) tok båndet og skulle ta henne med seg, satte hun bremsene på, og viste med all tydelighet i blikk og kropp at hun ikke ønsket å bli med. Hun ble ikke presset videre på det. Under håndteringen lar hun seg undersøke uten å protestere, men hun er heller ikke bekvem. Når så Heidi fikk filla og skulle leke med henne, drar hun med seg skepsisen videre, og vil ikke leke med henne. Hun griper filla og rister den den andre gangen etter at den blir kastet, men er ganske tydelig på at hun kan leke med meg, men ikke med Heidi.

Karakterer
1a) Kontakt - Hilsing 4 (tar kontakt selv eller besvarer kontaktforsøk)
1b) Kontakt - Samarbeide 1 (følger ikke med tross gjentatte lokkeforsøk)
1c) Kontakt - Håndtering 3 (aksepterer håndtering)
2a) Lek 1 - Lekelyst 2 (leker ikke, men viser interesse)
2b) Lek 1 - Griping 1 (griper ikke)
2c) Lek 1 - Griping og drakamp 1 (griper ikke)

Kommentar:
Dette er ikke ukjent i treningen heller. Hos figurant i runderingen kan hun veksle veldig mellom å leke fritt og hemningsløst og å ikke ville leke. I trening ellers kan jeg også se det samme. Om det er mye uvant i miljøet, så leker hun ikke med meg heller, mens hun leker fint dersom hun er godt kjent, eller trøkket i miljøet er på et nivå hun er vant med. 

3 Forfølgelse
Jeg går fram til hun blir oppmerksom på filla som beveger seg, og slipper Tiki på beskjed fra testleder. Jeg husker ikke nøyaktig hva som skjedde, men jeg opplevde henne som langt mer avventende enn jeg hadde forventet. Hun løp fram og så, men stoppet etter å ha sjekket. Griper ikke filla på noen av forsøkene. 

Karakterer:
3a) Forfølgelse 2 (starter, men avbryter før byttet)
3b) Griping 1 (overser byttet, alt. springer ikke frem)

Kommentar:
Dette var den første store overraskelsen. Jeg var rimelig hellig overbevist på forhånd om at hun kom til å tenne, jage og gripe momentant. Hun dro nok med seg en del fra momentet før, men måtte ut og sjekke. Der og da diskuterte vi om hun stoppet på grunn av trinsene eller noe annet, men i ettertid tenker jeg at hun kan ha gått ut for å kontrollere, avklart at det var en leke hun ikke var interessert i, og så var hun ferdig med den. Hun er observant, og trenger ikke smake på filla for å vite at det ikke er noe ekte, så jeg tenker at hun var ute og kontrollerte, men var ikke interessert i å leke.
Dommerne mente at de ofte så miljøberørthet slå ut på den måten, spesielt hos en del gjetere, og det er ikke umulig. Det var noe sinnsykt leven på plassen der (schæferfolk må ha svekket hørsel), og hun hadde akkurat blitt testet på det sosiale, så jeg ser ikke bort fra at det også kan ha gjort utslaget. Dette er nok et element hun hadde fått "bedre" karakter på om hun hadde vært yngre, men det kan man jo ikke vite sikkert.

4 Aktivitet
Karakter 3 (er oppmerksom og i hovedsak rolig. Enkelte aktivitetsøkninger)
Ingen kommentar, ingen overraskelse

5 Avstandslek
Tiki holdt seg til meg og holdt øye med figuranten på avstand. Når figuranten begynte å prate løp hun bort, men kom løpende tilbake når hun oppdaget at figuranten bare hadde en leke. Ikke interessert i å leke når figuranten inviterer til det.

Karakterer:
5a) Avst.lek - Interesse 2 (kontroll. Avbrudd kan forekomme)
5b) Avst.lek - Trusler/aggresjon 1 (viser ingen trusselatferd)
5c) Avst.lek - Nysgjerrighet 3 (går frem til den skjulte, men snakkende fig.)
5d) Avst.lek - Lekelyst 1 (viser ingen interesse)
5e) Avst.lek - Samarbeide 1 (viser ingen interesse)

Kommentar:
Ingen store overraskelser. Jeg hadde muligens forventet noe mer trusselatferd når personen viftet med kappa og oppførte seg merkelig, men der fulgte hun bare oppmerksomt med. Avstanden kan ha spilt en rolle på det. Når figuranten begynte å prate, synes jeg hun sprang bort med fin forventning, men så jo raskt at hun ikke var interessert i mer kontakt når hun så at figuranten hadde leke. Hadde nok sett et annet samarbeid om fig hadde mat.

6 Overrask
Den berømmelige kjeledressen spretter opp. Tiki skvetter et hakk bakover, og der blir hun stående og bjeffe til tiden var ute. Hun var en runde bakom kjeledressen for å sjekke, men enten var tida gått ut, eller så var hun fremdeles i aksjon med trusselatferd. Vi tok en runde så de fikk lagt ned kjeledressen (siden hun hadde brukt tiden hun hadde på å avreagere), og når vi kom fram undersøkte hun den greit uten å bråke noe mer. Hun fortsatte å sjekke den ut hver gang vi gikk forbi.

Karakterer: 
6a) Overrask - Redsel 3 (Gjør unnamanøver uten å vende bort blikket)
6b) Overrask - Trussel/aggresjon 3 (viser trusselatferd over lengre tid)
6c) Overrask - Nysgjerrighet 1 (går frem når fører legger ned kjeledressen/går ikke frem innen tiden)
6d) Overrask - Gjenstående redsel 3 (bue eller tempoforandring ved 1. passering. Mindre utslag ved 2. passering)
6e) Overrask - 2 (stanser. Lukter eller ser på kjeledressen en gang)

Kommentar:
Jeg har sett denne atferden et par ganger før. Det har vært noen ganger der vi har møtt store menneskefigurer på vegger eller bilsider, der hun har blitt overrasket og reagert på samme måte. Da har jeg hjulpet henne med å håndtere det, hun opplever det tydelig som en trussel, og siden hun ikke bakker unna av seg selv så lenge "trusselen" står der, så har jeg jobbet med å regulere avstanden for henne. Vi har f.eks brukt BAT eller sladring, til hun har hatt såppass kontroll på seg selv at hun har greid å undersøke uten utfall. Nå kunne jeg ikke hjelpe henne ut av situasjonen, og da viste hun ganske tydelig at hun ikke slutter av seg selv. Jeg hadde nok trodd at hun på et tidspunkt ville se at det "bare" var en kjeledress, men det gjorde hun ikke. 

7 Lydfølsomhet
Vi gikk forbi skrammelet, Tiki skvatt litt bakover, og så begynte hun å undersøke hva det var for noe.

Karakterer:
7a) Lydføls - Redsel 3 (gjør unnamanøver uten å vende bort blikket)
7b) Lydføls - Nysgjerrighet 3 (går frem til skrammelet når føreren står ved siden av)
7c) Lydføls - Vedvarende redsel 2 (liten bue eller tempoforandring ved noen av passeringene)
7d) Lydføls - Vedvarende interesse 3 (stanser. Lukter eller ser på lydkilden minst 2 ganger)

Kommentar: 
Ganske som forventet. Både før dette momentet og etter, så jeg gradvis endring i kroppsholdningen hennes. Hun ble mer aktsom (jeg bruker å kalle det politimesterattityden), og sjekket ut alle ting som skilte seg ut fra skogen (som sløyfer og små lapper som hang rundt omkring).

8 Spøkelser
Når hun fikk øye på spøkelsene, reagerte hun med noe bjeffing og knurring. Så hadde hun et bittelite avbrudd der hun snuste en gang og kikket seg litt rundt. Når spøkelsene kom halvveis stilte hun seg opp foran meg i båndets lengde, og knurret og bjeffet. Ingen reist bust, men ganske så godt forankret i bakken. Hun holdt den posisjonen til de snudde ryggen til. Når jeg gikk bort til de, var hun litt med og tok kontakt, og litt opptatt med å sjekke ut hvor de kom fra. 

Karakterer:
8a) Spøkelser - Trussel/aggresjon 3 (viser trusseladferd over lengre tid)
8b) Spøkelser - Kontroll 3 (kontrollerer og/eller viser reaksjon mot spøkelsene. Lange avbrudd f.eks begge spøkelsene halve avstand, alt. ett hele avstand)
8c) Spøkelser - Redsel 1 (oppholder seg hovedsaklig foran eller ved siden av fører)
8d) Spøkelser - Nysgjerrighet 3 (går fram til spøkelset når fører står ved siden av)
8e) Spøkelser - Kontakt 4 (tar selv kontakt med spøkelset)

Kommentar:
Denne reaksjonen på trussel har jeg jo også sett før. Hun drar fram alvoret når det hun opplever som en trussel ikke bakker unna, men jeg synes det var greit å se at hun ikke tipper over og mister kontroll over seg selv. Hun viker ikke, men hun eskalerer heller ikke uten mål og mening. Dette er noe av grunnen til at jeg ventet så lenge med å teste henne. Det var ganske lærerikt å se hvordan hun håndterte situasjonen når jeg ikke kunne gå inn med hjelpetiltak. Til vanlig ville jeg løst en slik type situasjon med å enten gi henne en konkret oppgave eller med å jobbe med å håndtere det hun reagerer på. Den største overraskelsen min på dette momentet var faktisk hvor avbalansert hun var etter at trusselen var over. Jeg hadde faktisk trodd at hun ville gjøre utfall når hun sto tett oppi de, men det gjorde hun ikke i det hele tatt. Hun hilste, besvarte kontakt, men var ikke videre interessert utover det. 

9 Lek 2
Hun viste mindre interesse for leken med testleder enn i starten av testen.

Karakterer:
9a) Lek 2 - Lekelyst 1 (leker ikke)
9b) Lek 2 - Griping 1 (griper ikke)

Kommentar:
Her hadde det jo vært interessant å sett om det var noe forskjell i leken etter mengde belastninger, men det var det ikke. Det kunne sagt en del om hun ville leke i starten, og så ikke mer, eller om hun ikke lekte i begynnelsen, men var full nok av adrenalin på slutten til å hive seg i leken da. Den lille forskjellen som var, var at under lek 1 så sjekket hun om det kunne være interessant, men det var avklart for lenge siden når hun kom til lek 2.

10 Skudd
Hun hang i leka til skuddet smalt, men da sluttet hun, og kikket mot skytter. På skuddet der jeg stod passiv hadde hun vel et knurr mot skytter. Hun ville ikke leke igjen etterpå.

Karakter:
10. Skudd 4 (avbryter lek eller passivitet. Låser seg mot skytter eller annet. Returnerer ikke til lek/passivitet)

Kommentar:
Hun har aldri reagert på skudd tidligere, og er totalt uberørt på nyttårsaften, for eksempel. Her kommer skuddet på toppen av andre ting, og selv om hun ikke var redd skuddet, var hun rimelig tydelig på at det var nok for denne omgangen. 

Totalinntrykk:

Det gikk mye bedre enn det jeg fryktet mest. Jeg hadde vært litt redd for at enten jeg eller testleder måtte bryte beskrivelsen fordi det ville bli for mye for henne, men det var hun ikke i nærheten av, og det er en grei erfaring å ha med seg. Hun reagerer jo helt åpenbart med trusselsignaler i en del situasjoner, men det var jeg allerede bevisst på. Jeg vet også at hun ikke er den som gir seg, hun holder stand til det andre trekker seg unna. Det er greit å vite at alvoret ligger der, man må bare innrette seg litt annerledes. Blant annet er jeg ganske nøye med hvilke sosiale situasjoner jeg setter henne i.

Hun taklet en del ting akkurat som jeg forventet, og en del andre ting fikk jeg en fin avklaring på. Som f.eks hvor tilgjengelig hun er for samarbeid med andre, det var greit å se i en slik sammenheng. Det med samarbeid er jo heller ikke noe nytt for meg. Dommerne sa det ganske tydelig at hun tok kontakt og samarbeidet med andre, men det var når hun ville det selv. Jeg har jo hatt mine konflikter med henne jeg også, og det er ikke veldig enkelt med en hund som ikke lar seg lure når den ikke vil. Som valp og unghund kunne det være noe så enkelt som at hun skulle inn i bilen når hun ikke var klar for det. Hvis hun skjønte at hun måtte noe hun ikke hadde lyst til, så fikk jeg den samme konflikten, og de gangene jeg bare måtte gjennomføre det (man må f.eks av og til bare rekke jobben), måtte jeg jobbe ganske mye med samarbeidet oss imellom etterpå. Dette smittet jo også på leken, som jeg har blogget om tidligere - da ville hun ikke komme tilbake med leken. Innimellom kan det fremdeles komme små blaff, men generelt sett har vi et greit samarbeid nå.

Det med at hun drar med seg ting og ikke blir helt ferdig med de, er både en velsignelse og en forbannelse. I sporet og i runderingen gjør det at hun aldri mister tråden, nesten uansett hva som skjer - hun glemmer aldri, og hun gir aldri opp. Men tilsvarende leit er det når hun henger seg opp i at noe blir ekkelt, da kan det smitte over og hun drar det med seg inn i andre ting. Det er ikke fullt så greit. Hun glemmer ikke, men hun har heldigvis evnen til å ombestemme seg, man må bare spille på lag med henne og få henne til å tro at hun har lyst til det selv. 

Når det gjelder lek, så bruker jeg det mye i treningen, også med lek med figurant, så selv om testen viser en hund som ikke ville leke, så er det ikke hele sannheten. Det er ikke sånn at denne beskrivelsen har forandret synet mitt på Tiki, men det var veldig interessant å se hvordan hun var når jeg ikke kunne gjøre noen treningsgrep eller legge til rette for å lykkes slik jeg pleier i det daglige. Det gjør også at jeg har et enda klarere bilde av hvordan jeg kan legge det opp i situasjoner der hun må samhandle med andre, som for eksempel i runderingen med figuranter hun ikke kjenner. Jeg kommer sikkert til å blogge om det senere.

Jeg spurte dommeren om hva han syntes var den største forskjellen på f.eks Tikis reaksjoner og det du så på de typiske brukshundene. Han sa at hun hadde en del reaksjoner som han også så på en del ander gjetere, som f.eks at de gjerne sirklet rundt og sjekket mer, der brukshundene var mer direkte og rett på. I tillegg til at de gjerne var mer vare på miljøet. Det er jo ikke uventet, da det ligger i det de er avlet for. Man kan ikke avle på ekstrem oppmerksomhet og kontrollbehov (det er egenskaper de har behov for i gjetingen) uten at det påvirker måten de er på i verden. Og så må man ha det i bakhodet når man skal bruke de som brukshunder.