Valpisen

Dersom man ikke beskytter seg, kan det plutselig komme overraskelser - som f.eks små babyer. Jeg hadde jo egentlig ikke planlagt å bli tobarnsmor før om ett år (minst), men så kom denne her da. Og da var det for sent.

Det første hun gjorde når hun kom hjem, var å undersøke leiligheten. Vi brukte litt tid dagen før henting på å la Fridusen og valpusen bli kjent, og Frida var nok en god støtte for henne idet hun kom ut. Etter ca tre minutter (jeg er litt i ammetåka, så tidsoppfatningen er litt skadd) fant hun en geit å drepe. Det så jeg som et godt tegn, og en god bekreftelse på hvorfor jeg ville ha henne.

Innimellom har hun små raptuser, foreløpig har det vært en mellom åtte og ni om morgenen, en i ellevetida, og så om kvelden når hun er trøtt. Denne filmen viser øsepøsevalpis før leggetid.

Det hun gjør aller mest er å sove. Til å begynne med ville hun helst bare sove på fanget. Første kveldshvil fikk hun det, men så måtte hun venne seg til å ligge på gulvet også. Det gikk fint.

Det vi gjør, i prioritert rekkefølge etter hva som skjer mest:

1. Sove
2. Tisse
3. Ta heis (valp i blokk blir fort vant til heis)
4. Oppdage verden. Foreløpig bare rundt blokka, men det skjer da masse her også. I går var det den store barneskidagen, for eksempel. Av og til alene, og av og til sammen med Fridus.
5. Leke og tygge.
6. Bite
7. Spise
8. Bæsje

Hun er akkurat som en valpis skal være. Krysning mellom murmeldyr, piraya og krokodille. Heldigvis biter hun ikke så veldig mye, bare når det er noe hun kjenner på. Mest når hun er trøtt, litt når hun er sulten og litt når hun må på do. Veldig greit, altså. Hvis hun hadde vært en skikkelig baby, hadde hun grått - og det hadde vært direkte plagsomt. 

Doktortreningen fungerte

Torsdag var jeg i Kristiansund for å øyelyse Frida. Selv om hun hadde noen o-shit-det-er-en-dyrlege-øyeblikk (som bare varte noen sekunder), gikk hun raskt over i treningsmodus. Uten å spekulere for mye, konkluderer jeg med at treningen har hjulpet. Hjalp sikkert også at dyrlege Snøfall var en helt ukjent dyrlege som aldri har "gjort vondt" før. Enda bedre ble det da hun ble øyelyst fri.

Frida har forresten blitt storesøster. Hun tar oppgaven som jeg aldri hadde kunnet håpe på. Er rolig og tålmodig inne, og ute er hun med som støtte i en ny verden. Hun har også begynt å invitere til lek, og hun er glimrende i den rollen. Det eneste jeg må passe på er at hun bofser mer rundt blokka. I dag var det mange unger og folk med ski på beina utenfor blokka, og jeg må passe på at Fridusen ikke forteller valpisen at slike raringer er skumle.

Valpisen får få sitt eget innlegg senere.