1. Samling i Sandane 6.-8. mars

Etter en kort introduksjon av instruktør og deltakere begynte vi første økt ute med konkurransetrening. 2 uker før samlingen hadde vi fått i oppgave å baklengskjede følgende øvelse (og bruke avstandsbelønning på denne):



Du skal gå ca 10m fri ved foten (alternativt lineføring) og gjøre holdt på anvist plass. Her skal hunden sitte i utgangstilling med full fokus i ca 30 sek.På kommando skal hunden så dekkes og på ny kommando går dere i fra hunden ca 10 m. Etter 20 sek retunerer dere til hundene, går 2 m bak og inntil på kommando. Tilslutt skal hundene sitte opp i utgangstilling på kommando.



Her fikk vi utnyttet de første nervene, så situasjonen ble mest mulig lik konkurranse. I tillegg var det satt opp en appellbane med ringbånd, og Marianne fungerte som dommer. Vi fikk en halvtime på å forberede oss, og på å tenke gjennom og lage oppvarmingsrutiner for hunden.
Etter at alle hadde prøvd seg en gang i ringen, fikk vi trene på det vi hadde behov for rundt ringen. Fant ut at jeg nok må la Frida ligge og kjede seg litt før vi går inn i ringen. Å stresse med kontakt/annen trening gjorde oss bare stresset.

Etter lunsj hadde vi en 20-minuttersøkt hver, hvor vi fikk avgjøre selv hva vi skulle trene på. Jeg har hatt problemer med å få avstand ut til musematte, så vi fokuserte på dette. Ble litt flau over å ha slitt med dette når jeg så hvor lett vi kunne løse det. Forsøkte også på apporten, men Frida var sliten, så det ble lite effektivt.

1. dag ble avsluttet med fellesdekk, fokus framover for meg blir skjult fører + forstyrrelser.

2. dag kjørte vi 4x10 minutter på hver hund. De to første øktene med fokus på utgangsstilling og fri ved fot. Fikk bekreftelse på at jeg tenkte riktig, og at det bare var å kjøre på. Men må jobbe mer med ryggingen, da hun aker seg bakover i sitt, istedenfor å rygge. Trenger da noen som kan klikke for meg når hun rygger riktig.

De to siste øktene fokuserte jeg på innkalling med stå. Bruker musematte til denne, og begynte på den. Frida er altfor forsiktig etter værsågod på godbitskål, så Marianne fungerte som "avstandsbelønning". Hun ga godbiter på en supermorsom måte, la seg på bakken og løp og tøyset. Min jobb var bare å si et tydelig værsågod. Dette fungerte godt, og Frida var rågira. Kanskje denne reaksjonen kan komme på skål etterhvert også? Fant imidlertid ut at jeg må ha tydeligere tramp på musematta på vei mot meg.



Ting som ble avslørt:

• Må trene mer på vått underlag (vi trener hele vinteren i parkeringstunnell, der asfalten alltid er tørr).


• Frida trenger tid på en ny plass før hun går i "treningsmodus", og jeg må trene mer på at hun skal fungere på første forsøk også når jeg har nerver.


• Lek fungerer bedre enn mat når vi er litt stresset.


• Flyten på en del grunnferdigheter må generaliseres bedre.