torsdag, januar 28, 2010

Når kommandoen ikke virker forsterkende

Har slitt en stund med avstandskommanderingen. Etter ca to stillingsskifter synker Frida sammen, og det ser mer ut som jeg straffer henne hver gang jeg gir en kommando. Inte alls bra attityd... Hun blir også trykket ved den minste forstyrrelse.

Snakket litt med Marianne (som er så kul å stille opp selv om kurset er avsluttet), og fikk tips om noen tiltak:
  • Gå tilbake til frivillige adferder (det er lenge siden sist jeg har gjort i den øvelsen)
  • Legge på kommandoen på nytt
  • Alltid knallbelønning
  • Ikke feile henne (dette tror jeg er veldig viktig, hun tåler like dårlig som meg å feile)
  • Hele tiden ha Pavlov i bakhodet, så med en gang hun får dårlig attityd, skal vi avbryte økten
I dag begynte jeg, og det var fokus i alle øktene. Det tok ikke lang tid før hun hadde en helt annen holdning. Ikke bare logring, men ansiktet hennes uttrykte forventning heller enn ubehag (hun har et meget talende ansikt). I den siste økten fikk jeg fem frivillige stillingsskifter før jeg belønnet, med godt tempo og bra attityd. Jeg vekslet mellom å hive en eller flere godbiter til henne. En halv neve hver gang hun hadde et gjennombrudd, og jeg må si jeg er fornøyd med fremgangen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar