I det siste har jeg tenkt en del tilbake på lydighetstreningen min. Klikkertrenere er jo gjerne opptatt av å få med de riktige følelsene i treningen. Hunden skal være glad, så den får riktig holdning, og man styrer stressnivået slik at man får riktig intensitet.
Frida var en svært hektisk ung dame, så jeg måtte være veldig bevisst på å trene bli-øvelser når hun var rolig/sliten. Dette førte til en svært sikker fellesdekk, hvor det meste kunne skje uten at hun brøt blikommandoen. Jeg hadde faktisk en super dekk og bli i omtrent 3 år.
Den sommeren Frida fylte 3 begynte hun plutselig å legge seg på skinka. Etter 3 år med perfekte dekker, måtte jeg bare klø meg i hodet. Hvorfor i all verden skulle hun legge seg på skinka etter så lang tid? Jeg prøvde på å innføre flatdekk, og tenkte at det ville øke bevisstheten hennes på posisjonen, men hun syntes ikke det var noe vanskelig å ligge på skinka med haka i bakken. Kanskje det tilogmed er enda mer behagelig?
Det virker som at Frida går inn i en "nå skal jeg bare ligge her og slappe av-modus" med en gang det er bli-trening. Og da tenker jeg at jeg har bommet en del på stressnivået, jeg skulle rett og slett ha jobbet med høyere stressnivå når jeg trente bli, og heller risikert noen feil.
Er det nå noen vei tilbake? Jeg kan nå trene fellesdekk mens hun er skikkelig gira, og likevel slapper hun helt av når jeg går fra henne. Jeg regner med at det går an å jobbe seg gjennom det, men er det verdt strevet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar