Mechanical Skill Drill

Jeg har tenkt å ta et krafttak for å komme tilbake til goda, gamle takter:

• Belønning skjult i lomma
• Hånd beveger seg i lomma etter klikket
• Belønning tilbake i lomma (eller hånd tilbake til utgangsposisjon)
• Og, ikke minst: klikk for rett atferd+belønning, ikke: påvirkning for å få atferd+klikk+belønning (med påvirkning menes lokking/omvendtlokking, ikke tilrettelegging av miljø)

Det høres jo helt banalt ut, men jeg har merket en gradvis endring av treningsvaner. Man har jo lett for å ta etter det som ser bra ut/blir presentert på en kul måte, og så prøver man det. Og så ender man opp med å bruke alle sine treningstimer på å øve seg i å trene med synlig belønning, bruke store mengder lokking/omvendtlokking og andre relativt skitne triks (jepp, I mean it, det er ikke mye som skiller omvendtlokking fra lokking. Omvendtlokking slik det var ment i starten, var en måte å kvalitetssikre atferd, altså noe som i teorien skulle være vanskeligere enn å bare utføre atferden i seg selv. I dag er det veldig mange som bruker omvendtlokking som en måte å få fram f.eks. en frys-atferd, og det er vesentlig lettere for hunden å fryse med pølsa stappa oppi trynet, enn å måtte tilby frys uten påvirkning - og da er det snakk om lokking).

Og hva skjer, man blir jo (forhåpentligvis) god på det man trener på, ikke sant? Jeg har bestemt meg for å bli god (igjen) på basic, ren, god trening. Skitne triks kan jeg ha oppi ermet til den gangen jeg trenger å jukse litt, ikke bruke tusenvis av timer på å trene dårligere enn det jeg egentlig kan. Jeg kan å sette kriterier, justere kriterier, klikke og belønne. Jeg kan å vente med å dra fram belønninga til etter klikket. Jeg kan å ha is i magen og stole på både kriteriene og læringsprosessen. Men det har blitt litt rustent, så heretter blir det full våroppussing.

Hvorfor mener jeg dette er viktig nok til å bruke nettplass på? Trening med masse påvirkning kan gjøre at man får fram atferd noe raskere. Det er derfor en fristende vei å gå dersom man er litt sugen på å se et "ferdig" resultat litt tidlig i prosessen. Problemet er bare at det er forferdelig lett å få en hjelpeavhengig hund. Hva skjer når man har en hjelpeavhengig hund? Jo, hver gang du legger til rette for den, eller hjelper den på vei (eller har belønningen 5 cm foran nesa på den), presterer den bedre enn det den gjør når du prøver å fjerne hjelpen. Noe som ofte fører til frustrasjon for føreren. Om føreren ikke er bevisst på at han eller hun blir forsterket til å hjelpe hunden (hunden lykkes), og straffet for å fjerne hjelpen (hunden feiler, gjør det dårligere eller prøver ikke i det hele tatt), så er det veldig lett å fortsette å bruke hjelp. Det i seg selv er jo ingen katastrofe dersom alle økter bare er kosetrening for å skape bånd. Men med en gang treningen skal brukes i en form der du ikke har lov eller mulighet til å bruke den hjelpen du bruker i trening, har du et problem. Noen finner relativt greit ut av det med å fjerne hjelpen, andre gjør det ikke.

For å få det med klikk og belønning til å funke sømløst, er det en fordel med gode mekaniske ferdigheter:

• Hendene kjapt inn og ut av lomma, uten å henge seg fast. 
• En og en godbit ut om gangen, så du slipper å legge noe tilbake før du er klar for ny repetisjon. 
• Treffe hundens munn med godbiten kjapt og effektivt, uten å miste i bakken.
•  Stappe leika tilbake i lomma uten altfor masse kluss (kluss og dødtid, evt at hunden må lete etter godbiter på bakken er bare å be om forurensing i treningen). 

At hunden blir ufokusert og får mulighet til å ramle av i treningen kan forebygges ved at man har disse mekaniske ferdighetene, og det er bare snakk om å øve inn motorikken. Det krever ikke engang planlegging eller tenking, bare øvelse og mengdetrening. Kombinerer man med gode kriterier, bra feilprosent, fornuftig belønningsplassering og gode transport- og pauserutiner, så får man en ganske smooth trening.