Klar eller ikke klar, det er spørsmålet

Nok en gang har mr. Canis himself skrevet et blogginnlegg som sendte meg rett i tenkeboksen. Flaks igjen at jeg liker meg der.
Jeg har jo i perioder slitt med litt manglende engasjement på frøkna, spesielt når vi kjører lange kjeder og mye konkurransetrening med flere øvelser. Det er liksom den der spruten som mangler. Ser det spesielt når jeg har holdt på en liten stund, og Frida begynner å bli litt sliten. I all min iver over "bare litt til" før vi tar pause, må jeg gjerne kommandere henne i utgangsstilling. Og det er akkurat det da, for når Frida er gira på trening, så trenger jeg ikke det. Da sitter hun klint inntil siden min, og formelig tigger om å få jobbe. Kanskje jeg rett og slett skal bli flinkere også i midten av økten å sjekke (ved å la henne selv tigge om å få jobbe) om hun faktisk er i stand til en repetisjon til. Det var lurt.

Var hos dyrlegen til vaksinasjon og kontroll her en dag. Fikk tilbakemelding på at hun så utrolig sunn ut, tenner, ører, øyne og alt var bra. Til og med vekten. Nå er det et år siden hun ble sterilisert, og hun har ligget jevnt rundt 21,5 kg. Selv om jeg godt kunne tenke meg å ha henne ned i 21, så er det ingen krise enda. Men vi sjekket skulderen, siden den også har ulmet siden i sommer (kan jo også påvirke engasjementet). Hun har en reaksjon på venstre skulder, og den bør kanskje sjekkes ut mer. Nå har hun vært behandlet for betennelse i den skulderen to ganger, og jeg ser at hun stadig oftere begrenser seg i bevegelse for å spare skulderen. Det skal heller ikke så veldig mye bevegelse til før jeg ser smertetegn. Siden det ikke vises noe på røntgen er det CT eller MR som er neste steg, om ikke annet enn for å få vite hvordan jeg skal forholde meg til denne skulderen hennes.