Lydighet og stress

I det siste har jeg tenkt en del tilbake på lydighetstreningen min. Klikkertrenere er jo gjerne opptatt av å få med de riktige følelsene i treningen. Hunden skal være glad, så den får riktig holdning, og man styrer stressnivået slik at man får riktig intensitet.

Frida var en svært hektisk ung dame, så jeg måtte være veldig bevisst på å trene bli-øvelser når hun var rolig/sliten. Dette førte til en svært sikker fellesdekk, hvor det meste kunne skje uten at hun brøt blikommandoen. Jeg hadde faktisk en super dekk og bli i omtrent 3 år.

Den sommeren Frida fylte 3 begynte hun plutselig å legge seg på skinka. Etter 3 år med perfekte dekker, måtte jeg bare klø meg i hodet. Hvorfor i all verden skulle hun legge seg på skinka etter så lang tid? Jeg prøvde på å innføre flatdekk, og tenkte at det ville øke bevisstheten hennes på posisjonen, men hun syntes ikke det var noe vanskelig å ligge på skinka med haka i bakken. Kanskje det tilogmed er enda mer behagelig?

Det virker som at Frida går inn i en "nå skal jeg bare ligge her og slappe av-modus" med en gang det er bli-trening. Og da tenker jeg at jeg har bommet en del på stressnivået, jeg skulle rett og slett ha jobbet med høyere stressnivå når jeg trente bli, og heller risikert noen feil.

Er det nå noen vei tilbake? Jeg kan nå trene fellesdekk mens hun er skikkelig gira, og likevel slapper hun helt av når jeg går fra henne. Jeg regner med at det går an å jobbe seg gjennom det, men er det verdt strevet?

Nyttårsforsett

Frida har som nyttårsforsett å bli raskere enn lynet i alle fartsøvelser. Spesielt når hun skal springe vekk fra meg.

Mine nyttårsforsett er noe mer ullne. Jeg skal trene mer kondisjon, både på meg og Frida. Bli flinkere og tynnere og sunnere og alt det der. Og så skal jeg kline mye mer enn jeg gjorde i 2009.

God jul

Frida ville at vi skulle skrive en liten julehilsen på bloggen vår. Jeg prøvde å fortelle henne at den liksom skal handle om trening, men hun insisterte. Jeg tror hun har et ganske stort eksponeringsbehov.

I alle fall ønsker vi alle venner og kjente en riktig god jul, og et supert nytt år. Og en nyttårsaften uten så mange raketter (Frida har nemlig hørt at mange blir så innmari redde av dem).

Frida håper for sin del at jula blir fylt med turer. Hun er nemlig litt redd for å bli tjukk. Og det hjelper ikke akkurat at jeg har begynt å kalle henne "pølse". Skikkelig hyggelig kallenavn. Jeg må nok passe på vekta selv, ikke akkurat et poeng å bli enda mer omfangsrik, så jeg tror nok vi skal få til noen turer. Må jo lufte skiene også.

Juleklem og kos fra oss begge.

Å straffe hunden for din dårlige trening

Susan Garret er en klok kvinne på mange måter.

"When you correct a dog, you are actually punishing him for your poor training."

Dette er et sitat som innimellom dukker opp på Canis' sitatbanner, og som har ligget og modnet i bakhodet mitt en stund.

Som hundetrener og hundeeier i diskusjon med andre av samme sort, kommer man ikke utenom temaet straff (da tenker jeg naturligvis på positiv straff, som betyr å påføre et ubehag). Det kan være snakk om mildt ubehag eller sterkt ubehag, alt etter hvem man snakker med.

Jeg har som klikkertrener tatt prinsipiell avstand fra å påføre hunden min ubehag, så langt det lar seg gjøre. For meg er det en lettelse, det har også gjort at jeg virkelig har måttet lære meg mye om hundetrening. Jeg er ikke helligere enn paven, så det er klart jeg også kan ha vært urettferdig mot Frida (og tidligere hunder), men det betyr ikke at jeg ikke prøver å unngå det så langt jeg kan.

Skulle jeg opptre truende ovenfor Frida fordi jeg ikke har greid å lære henne rett adferd? Oppdragelse og tekniske øvelser går for meg ut på det samme. Jeg legger opp treningen på samme måte uansett, forskjellen ligger bare i hvor grundig jeg er med detaljene.

Diskusjonen om hvor mye ubehag man kan/skal bruke går overalt. Ofte som resultat av at eier har gjort en del tabber i treningen eller oppdragelsen. Og når vi blir frustrerte, blir vi tilbøyelige til å tenke på straff. Men med hvilken rett skulle jeg smekke til eller slå Frida fordi jeg ikke har lært henne riktig sitt, dekk eller stå? Det er mange som gjør det. Hvilken rett har jeg til å true Frida fordi jeg ikke har satt meg nok inn i hva hun trenger av oppdragelse? Og så lenge jeg forventer full innsats fra Frida, synes jeg ikke at jeg skal tillate meg selv noe mindre.

Jeg snakker ikke om at hunden min aldri skal oppleve ubehag. Ekle situasjoner er en del av livet, og min oppgave er å lære henne å mestre det som er en del av livet. Men jeg snakker om å true eller bruke vold mot hunden min fordi jeg ikke gjør jobben min. For meg er det bare vanskelig å forstå, og jeg synes det er vanskelig å akseptere fra andre.

Dette ble ikke det mest forsonlige, eller treningstekniske, innlegget. Men på samme måte som jeg reagerer på bruk av vold mot mennesker (og spesielt om de ikke kan forsvare seg), reagerer jeg på brutal behandling av dyr. Vel, det trenger ikke være spesielt brutalt heller, hvis det bare er urettferdig nok.

Friskmeldt

Nå har frøkna fått fjernet stinget (resten var sydd innvendig), og er friskmeldt. Hun er klar som et egg til både trening og springing, bare synd at mamman er lite motivert for tiden.

Det vil si, jeg er motivert for å drive med hund, men er for tiden litt lammet av norsklæreropplegget. Det nærmer seg tiden for å føre terminkarakterer, og jeg har ikke mindre enn 263 terminkarakterer å føre. Det ligger en del rettearbeid bak hver slik karakter,så rundt disse tider er jeg ikke så morsom å være sammen med.

Men vi kommer sterkere tilbake, og klasse 2 4. februar nærmer seg med stormskritt. De fleste øvelsene er i boks, men jeg må skjerpe meg i forhold til konkurransetreningen.

Pasienten skal holdes i ro, om hun vil eller ei

Torsdag ble Frida sterilisert. Hun hadde et kjempestressnivå når hun var hormonell, spesielt når hun var innbilt. Blant mye annet overreagerte hun i de fleste situasjoner, kunne sitte og skjelve bare en annen hund så litt for lenge på henne - eller om noen kjeftet på hunden sin. Dette var helt klart ikke sunt for henne, spesielt ikke når det kunne strekke seg over 3-4 måneder.

Så torsdags morgen møtte jeg på dyreklinikken. Jeg satt sammen med henne til hun sovnet, og så dro jeg på jobb. Klokken ett fikk jeg telefon om at operasjonen hadde gått bra, og at hun lå og sov i buret sitt. Klokken tre hentet jeg henne, og gjett om hun skulle fortelle meg hvor grusomt hun hadde det. Hun pep for hvert skritt hun tok, og sjanglet mot bilen. Med en gang hun var i bilen, var det slutt på pipingen. Når vi kom hjem lå hun for det meste og sov. Irene kom innom med en dvd hun hadde lånt, og jeg møtte henne utenfor slik at Frida kunne få tisse. Idet Irene kom ut av bilen var det pipe- og pratekonsert igjen. Tror nok frøkna hadde mye å fortelle.

Allerede fredag morgen var hun i bedre form, og mer seg selv igjen. Hun fikk en dose smertestillende både fredag morgen og lørdag morgen. I dag er det første dag uten smertestillende, men frøkna mener hun er helt frisk, så det tror jeg går bra. Det er en liten utfordring å holde henne i ro nå, hun skal ikke hoppe og sprette, selv om hun selv tror det går helt greit.

Snøen meldte sin ankomst i natt, da blir Frida alltid ekstra øsete. Håper den ikke blir altfor dyp, sånn at planen om å gå gradvis lengre turer i bånd blir spolert. Hun skal trenes opp gradvis, men hvis hun må bakse i dypsnø, går jo ikke det. Frida får sende noen bønner til værgudene (siden kontakt med høyere makter ikke er min sterkeste side, mener jeg).

Forresten merkes det at hun ikke har fått jobbe siden onsdag kveld. Nå tusler hun rundt og småboffer på lyder utenfra. Det er som oftest passe-på-jobben hun tar lettest på seg når hun ikke får jobbe nok, så jeg får vel prøve å gi henne en oppgave. Men nå skal jeg leke norsklærer.

Kjegletrøbbel og hold-kjeft-diett

Har kjempetrøbbel med kjegla. Vi traver ut, og stopper på halvveien, jeg blir matt av frustrasjon - og da blir Frida det også (hun er jo nærmest et speilbilde av mine følelser). Marianne hjalp meg med dette siste helgen i Sandane, og da fikk vi framgang. Marianne klikket når frida hadde fokus framover, og da hadde jeg i oppgave å kaste ballen slik at den landet foran henne idet klikket kom. Sånn omtrent ihvertfall. Problemet mitt er bare at jeg ikke greier å gjennomføre dette på egenhånd. Kanskje jeg kan lure noen til å hjelpe meg videre, og bruke ally-oop eller musematte? Hmmm.

Så til utfordring nr 2. Jeg greier liksom ikke holde kjeft når jeg skal sende Frida ut til kjegla (og jeg har ikke engang kommando på dette). Jeg sier "ja"/"ta'n"/"gå ut"/"kjegla" osv. Frida skjønner ikke mer av det (selv om hun er litt av en tankeleser ellers). Så jeg må på hold-kjeft-diett, og det er ikke lett for en taletrengt norsklærer.

Noen som har tips til hvordan jeg skal komme meg ut av denne floken?

Lydighetstrening i Træffhallen

Etter å ha kjedet seg en hel dag var Frida rimelig gira på å få jobbe litt. Jeg bestemte meg for å teste ut hvordan det ville gå å sette henne rett i arbeid. Kjørte på med en fri ved fot på ca 5 meter før jeg belønnet. Hun var litt ukonsentrert, og litt høy, så hun lå litt langt frem. Tror vi kan ha utbytte av å kikke/snuse litt før vi begynner - det er det hun er vant til, og det tar vanligvis ikke mange sekundene før hun sier fra at hun er klar til å jobbe.

Fokuserte litt på øvelser i dag. 2 innkallinger med stå, kunne hatt mer sprut, men det var ganske mye forstyrrelser, så jeg klager ikke. Gikk rett over på stå under marsj, med en ekvipasje som gikk fri ved fot rundt oss som forstyrrelse. Kjørte en dekk under marsj og en fri ved fot m/forflytninger til slutt. Når jeg skulle ta to skritt bak spratt hun i front og dekket i stedet, uten at jeg kan forklare hvorfor.
Øvelsene er fine, det eneste jeg har å plukke på er attityden i bli-momentene. Frida har lett for å senke hodet når hun må holde posisjonen, og det ser ikke så pent ut. Vet ikke helt hvordan jeg skal løse det.

Etter pausen tok jeg fram apporten. Kjørte to avleveringer før jeg kastet apporten. Hun hadde greit tempo (og galopp!!!!) både ut og inn. Jeg kastet en gang til, hvor apporten landet rett ved en annen ekvipasje (flaks at jeg ikke traff noen i hodet - må huske å tørrtrene på å kaste), men Frida tok den også i galopp. Tror jeg kan begynne å legge på kommando på denne øvelsen nå.

Kjørte også litt avstand på sitt og dekk, økte avstanden ganske drastisk (og har innført håndtegn i tillegg til verbaltegn. Det var ganske mye støy i hallen selv om det bare var ca ti ekvipasjer der, er greit å få lagt inn støyen rundt før vi skal i ringen.

Neste gang må jeg huske å trene hinder og kjegle også. Tror de fleste kl2-øvelsene nå er klare til å konkurransetrenes. Må innføre dommere og begynne å kjede de siste øvelsene også.

Apporttrening

I går kveld hadde jeg en god slump grillet kylling igjen, så jeg og Frida bestemte oss for å leke litt med apporttrening igjen. Dette er noe vi har forsømt de siste ukene, og jeg har fremdeles problemer med at hun ikke har det suget mot apporten som jeg vil ha. Jeg har lenge kjørt på teorien om å gjøre det enkelt, så hun får mange vellykkete repetisjoner i kroppen, men det har ikke økt intensiteten merkbart.

Jeg bestemte meg derfor for å gjøre stikk motsatt, heller utfordre henne (men da naturligvis tenke høy forsterkningskvalitet). Jeg begynte med et par enkle avleveringer (med god belønning), før jeg la apporten i sofaen, i senga hennes, på soverommet hvor hun ikke fikk se hvor jeg la den, osv. Hoppe opp på møbler for å få tak i den, opp på tå for å nå den på hylla, under teppe, u name it.

Jeg er klar over at det ble mer søk-apport enn tradisjonell app. Men Frida syntes det var råkult å bli overrasket, og hun lette som en gal etter apporten (snakk om sug), og pilte i full fart i utgangsstilling igjen. Ikke bare det, hun lot seg ikke lure mer enn en gang til å slippe den før mitt signal heller.

Jeg må kjøpe grillet kylling oftere.

Rundering

I dag hadde vi første runderingsøkt på to år. Kjørte 3 økter, og jaggu var det sprut i raketten, ihvertfall i forhold til det tempoet hun hadde i sommer.

1. økt:
Kjørte kort avstand mellom figurantene (ca 4 meter fra meg på hver side), men kunne øke avstanden raskt, siden Frida ikke akkurat hadde glemt hva denne leken gikk ut på.

2. økt:
Flyttet oss fra grusbanen og over på midten av travbanen (der det fremdeles er flatt, men med blanding av grus- og mosebunn, og en del lyng- og buskvekst). Figurantene begynte ca 6 meter fra meg, men økte avstanden raskt.

3. økt:
Fremdeles i "terrenget, denne gangen satte figurantene seg på huk, og de siste gangene delvis i sjul bak busker.

I morgen tenkte jeg å innføre liggende figuranter. Etter treningen gikk vi tur, hvor hundene fikk kose seg med å springe løs.

Trening i Træffhallen

Frida har vært treningsdeprivert de siste to ukene, så hun er skikkelig takknemlig når vi setter igang med trening igjen. Det er deilig å ha "tilbake" intensiteten i treningen igjen.

Jeg kommer til å fokusere en del på apport, rute og avstandskommandering fremover. Må få inn de siste kl2-øvelsene, og gjøre meg klar til kl3 og Elite. Men får jeg på plass farten i apporten, har jeg ikke så veldig langt igjen.

I dag var vi i Træffhallen, det er en innendørs fotballbane med kunstgress. Temperatur, lys og underlag er helt supert der, så det blir en fin plass å tilbringe vinteren. Jeg begynte med apporttrening, med fokus på avlevering og opp-plukk. Jobbet også så smått med metallapporten. Hadde noen fine økter med fri ved fot mellom andre ekvipasjer som trente, og den satt som bare det. Innkalling med stå må jeg tydeligvis jobbe mer med, men nå er ihvertfall farten tilbake i innkallingen. Har trent litt mye på dekk for tiden, så hun smalt ned i dekk på min stå-kommando. Hadde forresten en fin økt med stimuluskontrolltrening på sitt/dekk/stå under marsj, og hun har blitt mye tryggere på kommandoene. Til slutt dillet vi litt med ruta, men det var ikke så mye å snakke høyt om.

Plan fremover

Planen for de neste to ukene:

1. Fellesdekk

Har shapet inn flatdekk, og må få denne inn i alle ledd. Kriterieplan:

• Tilby flatdekk i utgangsstilling (foreløpig gjør hun det bare i front)
• Holde posisjon til hun får beskjed om noe annet. Har lagt inn "tulleord", og hun klarer å holde posisjonen til hun får "bra"/klikk/"fri"/plass-kommando, men dette må jobbes mye mer med før jeg setter det inn i øvelsen.
• Øke tiden i flatdekk, har foreløpig holdt meg under 20 sekunder.
• Innføre skjult fører, her må jeg ha medhjelpere som kan følge med.
• Innføre forstyrrelser når jeg er skjult.
• Samtidig må jeg passe på som en hauk at hun ikke legger seg på skinka.
  Dette er noe hun har lagt seg til de siste månedene, og som jeg vil ha vekk. Når jeg sitter/står i front korrigerer hun seg selv, men når jeg er på avstand/skjult kan hun bli forsterket av at jeg kommer tilbake -selv om det er for å feile henne, så jeg trenger medhjelper også her. Tror jeg må være veldig forsiktig med å øke tiden, ihvertfall til å begynne med.)

2. Apporten
I perioden frem mot 3. samling hadde jeg et krafttak med apporttrening, noe som ga fabelaktige resultater. Imidlertid har jeg ikke jobbet mer med det siden i sommer, og må derfor ta et krafttak igjen. Situasjonen nå er at hun blir glad når jeg tar frem apporten, viser motvilje mot å ta den i munnen, men når hun først holder den, har hun godt grep til hun får "ja" fra meg. Jeg må altså jobbe mer med sug mot apporten, før jeg kan begynne med mer delmomentstrening.

3. Metallapporten
Lenge siden jeg jobbet med denne nå. Kriterieplan(dette blir nok et langtidsprosjekt):

• Se på
• Gripe
• Holde fast (var her sist vi trente, hun hadde klapring med tennene til å begynne med, før hun fant ut at stabilt grep var mer behagelig - og fikk klikk for det, men kan ikke begynne igjen der)
• Avlevering i utgangsstilling
• Plukke opp fra bakken
• Løpe med den i munnen

4. Fortsette jobbingen med fri ved fot med timer. Der legger jeg inn alle delene som kommer i elite, regner med at kl2 og kl3 kommer til å gå greit da. Parallelt med dette kjører jeg mye "enkel" flyttrening med vendinger, forflytninger og holdter.

Jeg prøver å passe på å balansere treningen slik at det aldri bare blir vanskeligere og vanskeligere øvelser. Kjører mange morsomme frivillige økter innimellom, men bør bli flinkere å holde disse korte og intense. Det er fort gjort å holde på i over et kvarter, spesielt med en hund som skjelden sier stopp, men jeg bør jo ta hintet når intensiteten synker fordi hun er sliten. ;)

Oppskrifter på Doggie-zengodis

Jeg har noen fine oppskrifter på klisjete godteri som egner seg best i skål. Disse har blitt utviklet fordi jeg har en iboende motvilje mot å kaste alt som kan brukes til trening. Det du trenger er:

1. Kraft fra godbitkoking (kjøtt, innvoller, fisk, kylling -alt som gir smak er lov, og jo tjukkere og mer grumsete kraften er - desto mer smak gir det. Jeg bruker IKKE buljongterninger og ferdigkraft, tror det inneholder mye salt og krydder, men jeg kan jo ta feil).
2. Alt som kan trekke til seg væske og bli grøtete. Tips: Ris (kokes MYE lenger enn normalt), havregryn, kruskakli, makaroni, spaghetti, nudler, mel. Her er det bare å bruke fantasien, poenget er jo bare at det skal bli klisjete.

Dersom du vil ha enda mer schwung over det hele, går det an å tilsette litt hvitløk, eller hvitløkspulver. Det pleier å gi litt ekstra interesse, selv om eiere og medtrenere ikke alltid er like begeistret (noe jeg er mer enn villig til å ignorere hvis det gir høyere forsterkningskvalitet).

Hvordan går du så frem?

1. Kraften må være varm (noe den selvfølgelig allerede er, siden du har kokt deilige godbiter til hunden din).
2. Så er det på tide å lete gjennom kjøkkenskapene for å se hva som finnes der. Rester er supert, alt som ikke er farlig for hunden kan brukes.
3. Nå er du veldig heldig, for i dette øyeblikk har du akkurat funnet ut hva du mangler og må handle inn. Forhåpentligvis har du funnet litt forskjellig rart, slik at du ikke må avbryte "matlagingen" (da er det nemlig lett å tenke at dette var tungvindt, og begynne å handle ferdigmat igjen - og det kan vi ikke ha noe av).
4. Husk at det ikke nødvendigvis er så mye fyllstoff som skal til. Når det har stått en stund i kraften er det utrolig hvor mye det sveller opp (noen som lager havregrøt til frokost? Hvor deilig er den når den stivner helt?)
5. Så er det bare å la den kjøle ned, hive den i passende bokser -og så i fryseren.
6. Siste punkt er å huske at du har fryseren full av deilige belønninger, slik at du ikke stikker innom butikken på vei til trening i den tro at du må kjøpe grillpølse.

Hvis du synes det er upraktisk med godbiter som du må bruke skål og skje, går det an å smekke nedi litt hvetemel og lage en deig ut av hele greia. Da er det bare å hive det inn i steikovnen og steike som småkaker.

Lykke til (og til hunden: bon apetit!)

Siste kurshelg er over

Ja, nå er siste Sandanehelg over, og både jeg og Frida er litt triste. Det vil si, Frida tar det bedre enn meg. Hun tilbyr flatdekk så det står etter, og inviterer til "prøv-å-lokk-meg-ut-av-posisjon-leiken". Det er godt noen greier å holde motet oppe.

Hvis jeg skal oppsummere noe av det jeg har fått med meg i løpet av kurset:

• Grunnarbeidet kommer du ikke unna. Bygger du korthus, faller de som regel raskt sammen, vi fikk merke det med en gang vi skulle begynne å trene øvelser vi trodde var sikre på nye plasser. Greit å finne ut av det før vi begynte å konkurrere.
• Frida har blitt mye flinkere å høre etter hva jeg sier. Hun syntes det var mye kjekkere å foreslå selv enn å høre etter mine kommandoer. Hun tippet mye, og det ble jo tydelig at jeg hadde for dårlig stimuluskontroll. Jeg har de siste ukene fokusert mye på sikkerhet på kommandoene, og på at hun skal høre etter - og det gir resultater.
• Jeg har fått en større forståelse av hva Frida trenger i treningen. Det er ikke til å stikke under en stol at hun har forandret seg ganske mye i løpet av sine tre leveår. Som unghund var det full guffe hele veien, og hun sa aldri stopp. Som voksen sparer hun mye mer på energien, og hun blir også raskere usikker. Jeg må altså jobbe med flyt på det jeg kan få flyt på.
• Jeg har fått lyst og motivasjon til å trene på de tingene jeg har utsatt i årevis (f.eks. apporten og ruta)
• Jeg har fått inn en del konkurranserutiner, og ikke minst vet jeg hvordan jeg skal legge opp konkurransetreningen (som jeg også har utsatt i årevis).

Det jeg ikke har løst helt enda, er fart i øvelser der hun skal vekk fra meg. Jeg vet hvordan jeg skal legge det opp, men utsetter det en stund. Frida går på betennelsesdempende, og skal unngå gallopp de neste 14 dagene. Etter tre dager på Metacam har hun fått tilbake "godansiktet" sitt. Jeg har syntes at hun har hatt et trøtt/slitent drag i ansiktet en stund, men det har begynt å forsvinne, og hun er mer seg selv igjen. :)

Så da gjenstår det bare å takke alle sammen for et flott kurs. Marianne, du har vært en fabelaktig instruktør, og jeg spekulerer nå bare på hvordan vi kan lure deg til Molde. Beathe og Bergljot - kjekt å bli kjent med dere, regner med at vi treffes i konkurranseringen. Pia og Irene - dere blir med å holde koken i Molde. :)
Huff det ble skikkelig avskjedsbrev over dette her (er ikke i ferd med å hoppe fra verandaen hvis dere skulle tro det, men det er jo litt vemodig at det er slutt, da).

Ruta, cupfinale og kjærlighetssorg

Ruta:
Frida har fått en grei forståelse av at det handler om å finne sentrum. Hun kan fremdeles surre litt rundt inne i ruta før hun finner midta, så jeg vil jobbe mer med å gå rett inn. Jobber fremdeles på 1-3 meters avstand. La inn en kjede: inn i ruta - stå - dekk. Fant senere ut at hun trivdes bedre (ble mer gira, ørene frem og en helt annen holdning) når jeg kun kjørte inn i ruta - dekk, altså droppet ståen. Kommer til å jobbe kun med ruta frem mot neste helg, må etterhvert legge inn både avstand og fart. Bli-delen og innkalling bakfra har jeg jobbet med tidligere, det er null problem.

Molde skal spille cupfinale!! :D
Desverre er det noen som har plassert finalen på helt feil helg. De må jo skjønne at de ikke kan legge cupfinalen til Maria Hagstrøm-helga. Jeg klarer ikke å være både i Trondheim og i Oslo på samme tid! Snakk om dilemma. :/

Kjærlighetssorg:
Jeg har faktisk litt kjærlighetssorg for tiden. Det gikk nemlig opp for meg at neste Sandane-helg er den siste. Jeg ble litt matt av tanken, og så kjente jeg at en liten sorgreaksjon var i emning. En følelse av tomhet som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med.

Videobevis

Halve hundeklubben møtte opp for å se på LP-konkurransen, og Svein Tore var så kul å filme med sin fancy-schmancy mobiltelefon. Så her er videobeviset. Jeg må innrømme at jeg syntes det så bedre ut på film enn hva jeg opplevde der og da. For meg gikk alt i slow motion, og jeg følte at Frida var mye mer "av" enn det ser ut på video. Jeg vet sannelig ikke hvem som har rett.

1. Del: tannvisning og en del av fellesdekken:

Rett etter film 1 tar flat'en en kjempespurt bort til eier, hendelsen ble desverre ikke fanget på film (synd, det var en kjempespurt).

3.Del: Resten av øvelsene:

Det rare er at etter konkurransen har Frida blitt speedy gonzales igjen. Etter at jeg har slitt med fart og intensitet lenge, er det nå liv i raketten igjen. Jeg kan ikke si at jeg har merket det selv, men det er jo mulig at jeg har hatt et alvorspreg som Frida har plukket opp? Jeg vet sannelig ikke, men hvis det er så lurer jeg på hvordan jeg skal greie å overstyre følelsene mine? Tricky.

Men enn så lenge skal jeg nyte at det er kult å kjøre fartsøvelser igjen. Og belønner med pipeleker og pipeballer, og Frida blir ikke lei etter tre kast. Nu går alt så meget bedre.

Debut klasse 1, dommer Finn Anton Helgesen

Dagen startet med bekymring for været. Det høljet ned hele dagen, og Frida synes det er ekkelt å gå og se opp når hun får vann i øynene. I tillegg har hun kvidd seg for å sette seg og legge seg på vått underlag før. Tok henne ut av bilen et par ganger i god tid før vi skulle i ringen, og da var det ingen problem (jeg pustet litt lettet ut da).

Klasse 1 skulle begynne, og vi gikk inn på anvist plass:

Tannvisning: 10 poeng
Frida var veldig flink å holde utgangsstillingen mens dommeren ønsket velkommen (selv om det føltes som han pratet en evighet), og hun satt stille under hele øvelsen.

Fellesdekk: 9,5 poeng
Vi var så heldige å være sist i klassen av fem startende, så Frida slapp å ha fremmed hund på begge sider. Vi måtte gå lengre fra enn jeg egentlig har trent på, men hun er stødig på fellesdekk, så jeg var ikke veldig bekymret. Nabohunden tok en kjempespurt mot eier (og i retning skåla til Frida), men hun holdt dekken. Ble trekt 0,5 poeng fordi jeg trengte en dobbelkommando for å få henne opp i utgangsstilling igjen.

Frida fikk skåla med godbit, og så i bilen siden det var fire ekvipasjer til vi skulle inn. Når fjerdemann begynte, fylte jeg opp skåla på nytt, og tok ut Frida. Kjørte et par holdter, og så et par ståer. Hun var gira, men plutselig ville hun ikke sitte på holdt. Jeg fikk litt panikk, men vi fant et område som ikke var fullt så vått, og plutselig begynte hun å sitte igjen. Dobbeltpuh!

Lineføring: 9 poeng
Frøkna var litt berørt av tingenes tilstand, så hun fulgte ikke helt med i starten på øvelsen og i helomvendingene. Synd med helomvendingene, for de ødela visst litt inntrykket. De er vanligvis ganske rå på trening, men de krever at hun er våken. (Jeg vender mot venstre, så hunden må bruke bakpartskontrollen. Når det funker ser det ganske heftig ut).

Fri ved foten: 9 poeng
Egentlig det samme som i øvelsen før, men jeg syntes hun hentet seg raskere inn, og var hakket mer intenst. Ikke så rart, siden vi nesten bare trener uten bånd.

Dekk fra holdt: 8,5 poeng
Vet ikke helt hva han trakk for. Jeg syntes selv hun var litt "av" i fri ved foten, og litt nølende i holdten. Neddekken var grei nok, men når hun skulle opp i utgangsstilling nølte hun og satt seg bare halvveis opp. Så jeg skjønner karakteren.

Innkalling: 9,5 poeng
Vi har jo slitt litt med tempoøvelsene de siste månedene, hvor Frida har hatt lett for å trave. Hun hadde greit tempo (dvs hun gallopperte, men hun ga ikke jernet), men slo over i trav de siste to-tre meterne. Dommeren ga dårligere karakter til andre ekvipasjer som hadde bedre fart, men jeg tror han likte utgangsstillingen vår, og at han rett og slett trakk mye for slurvete utgangsstillinger.

Stå under marsj: 9 poeng
Denne var vi litt spent på, da hun har hatt lett for å dekke på stå-kommandoen etter at vi har kjørt en dekkøvelse. Men vi har trent mye, både på å skille mellom kommandoer, og på stå etter dekk. Det betalte seg for hun sto, hun sto til og med så bra at hun nølte med å sette seg i utgangsstilling.

Hopp over hinder: 7 poeng
Vet ikke om det er dårlig hoppteknikk eller lat hund, men Frida har lett for å berøre hinderet når hun hopper, så også denne gang.

Helhetsinntrykk: 10 poeng
Dommeren likte godt det vi gjorde, og kalte oss dagens lyspunkt eller noe sånt på premieutdelingen (jeg tror faktisk vi var de eneste med 1.premiering). Tror han likte Frida også, for han spurte om han kunne kjøpe henne. :) Som om jeg kunne selge gullet mitt.

Poengsum 179,5
1.premie og opprykk til klasse 2
Klassevinner

Oppdatering og grublerier

I dag har vi fortsatt litt med "enkel" sitt/dekk/stå-trening i front og på to meters avstand. Målet er at Frida skal bli flinkere til å høre etter hva jeg sier, bedre sikkerheten hennes på kommando og kjøre en del trening framover med høy forsterkningsfrekvens for å beholde "moroa" i treningen.

Begynte også med ruta i dag. Har tidligere kjørt rute med 4 kjegler eller hatter og musematte inni, der det har blitt mye frustrasjon og dårlig trening når jeg har fjernet musematta. I dag bestemte jeg meg for å begynne litt på nytt. Satt opp rute med hatter, og denne gangen markerte jeg ruta med ringbånd på bakken. Siden ruta er markert i ringen, skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på det før. Denne gangen skjønte ihvertfall Frida at det var ei rute der (og ikke bare kjegler hun skal bort til). Fikk 3 gode økter hvor hun fant midten fra forskjellige kanter.

Har fundert litt på min egen treningspraksis i det siste, og dette sitatet fra Klickersmart.se oppsummerer det meste:
"Mitt allra största lärande handlade om mina egna träningsfärdigheter. Jag upptäckte att jag är alldeles för mesig när det gäller att klicka för rätt grej. Jag låter halvbra grejer slinka igenom och få ett klick – istället för att vara lite cool och vänta lite på de bra grejerna. Jag blir lite ängslig och tänker att hunden måste få många klick för han får inte tröttna…
Detta kan ju vara ett dilemma för en shapare. Det är viktigt med hög belöningsfrekvens men ska den vara hög när det som hunden erbjuder faktiskt inte är så bra? Att lösa alla sådana situationer med att sänka kriterierna är inte alltid en framkomlig väg. Någon gång måste jag ju ta ett steg vidare."

Siden sist

Dette blir en liten oppsummering av hva vi har tuslet med siden sist.

• Fri ved fot: kjørt en del enkel trening med holdter, vending + holdt osv. Dette har jeg også gjort i byen (med fulle trøndere som forstyrrelse). Har også kjørt en 3-minutters økt der jeg brukte timer. Frida gikk supert, tok både vendinger og helomvending i springmarsj, og 3 minutter gikk raskere enn jeg hadde trodd.
• Sliter fremdeles med at hun kan smelle ned i dekk på stå-kommando. Har jobbet mye med ståen i det siste, og fant vel etterhvert ut at problemet først dukket opp når vi hadde kjørt en dekk før stå under marsj (selv med andre øvelser imellom). Har begynt å finne løsningen på det, gjennom å baklengskjede. Men har ikke lyst å kjøre altfor mange lange kjeder like før debut, må balansere mellom høy og lav frekvens, så hun ikke begynner å synes at treningen er kjip.
• Funnet ut at Frida har Alzheimer. Plutselig kan hun ikke lenger dekk. Jeg blir jo litt fortvilet, spesielt når hun plutselig ikke kan dekk lenger etter å ha kjørt flere dekker like før. Hun må være syk.
• Prøver å løse fartsproblemet med å bare kjøre 1 repetisjon, spesielt nå som hun er litt ekstra daff. Det fungerer greit så langt.
• Kjører avstandskommandering hver kveld for kveldsmaten.

Konkurransetrening hos Irene

Tirsdag ble det kalt inn til lydighetskonkurranse hos Irene. En ring var satt opp med ringbånd, og vi rigget opp med dommer og publikum.

Jeg gikk inn i ringen til anvist plass, og håndhilste på dommer-Irene, god begynnelse Frida holdt siden min hele tiden. Første øvelse var lineføring, og jeg begynte med kommando, og så gikk vi. Frida var litt ufokusert, datt av et par ganger, spratt plutselig ut foran meg og satte seg i front ved holdt. Det kokte litt i toppen min, så jeg "glemte" at jeg hadde alle muligheter til å avbryte. Men vi fikk en ok avslutning på øvelsen, og Frida fikk ut til skåla. Minipause, og så inn i ringen igjen for en fri ved fot-økt. Denne gangen la jeg vekk kommandoen, og Frida var helt med fra første stund. Etter halve øvelsen sendte jeg henne derfor ut med versågod. Vi tok en lengre pause, og så var det inn i ringen igjen. Kjørte dekk fra holdt. Øvelsen gikk helt knirkefritt helt til hun satte seg opp før min kommando. Siden øvelsen er baklengskjedet, skulle jeg naturligvis ha avbrutt og gått ut av ringen, men jeg klappet henne og tenkte at da prøver vi innkallingen. Innkallingen gikk greit, bortsett fra at hun gjorde en slags halv-piruett-manøver når hun var på to meters avstand fra meg. Jeg kunne ikke sende henne rett ut med versågod på en sånn innkalling, så jeg kjørte 5 meter fri ved fot før hun fikk værsågod.

Så begynte jeg å tenke. De andre pakket sammen og gikk opp for å grille, og da begynte jeg å gjøre det jeg skulle ha gjort fra begynnelsen. Jeg vet jo at Frida funker bedre med baklengskjeding, derfor begynte jeg med siste øvelse: hopp over hinder. Før jeg tenkte meg om, og kom på at det siste som skjer i lydighetsringen er at dommeren står og prater med deg mens du tripper etter å komme ut. Så jeg begynte der:

1. Siste ledd: gå ut av ringen i fri ved fot,
2. sitte og vente + gå ut av ringen,
3. hopp over hinder + sitte og vente + gå ut av ringen,
4. stå under marsj + hopp over hinder + sitte og vente + gå ut av ringen
5. innkalling + stå under marsj + hopp over hinder + sitte og vente + gå ut av ringen.

Frida gikk bare bedre og bedre, og det ble mindre rot mellom øvelsene. Til å begynne med forventet hun å få springe ut med en gang vi var ferdige, men med en gang hun skjønte at vi ikke var ferdige (og hun visste hva som skulle komme) satt hun rolig ved siden min selv om jeg signaliserte at øvelsen var ferdig. Hun så nesten ut som om det ble unødvendig støy for henne, hun ville heller gå klint inntil meg og fortsette programmet (er naturligvis klar over at det blir kvalifisert gjetning ut fra min tolkning av hennes kroppspråk).

Onsdag kjørte Irene, Linda og jeg trening ved den samme ringen. Frida er fremdeles i slappeste laget, og vi hadde nettopp gått en 3-timers tur, så jeg kjørte bare punkt 1 til 3 (over). Ikke det store treningsutbyttet - men vi trenger fysisk aktivitet også. :)
Jeg, Linda og Irene ble sittende og prate til langt på natt. Ut fra dette kom det et par-tre ganske viktige erkjennelser:

• Linda observerte at jeg "maste" en del på Frida inne i ringen. Jeg hadde kommet med mange(!) dobbeltkommandoer og klappet meg på låret for å få henne i utgangsstilling. Alt dette var før jeg startet på øvelsen, og når øvelsen begynte sluttet jeg med sånt tull. Jeg hadde også gjennomført det jeg begynte på - og hun endte alltid på plass etter kort tid. Poenget er bare det at det blir rotete. Utgangsstilling er kanskje det hun kan best av alt, og det er fullstendig unødvendig av meg å klusse med det.
• I tillegg fant vi ut at jeg hadde litt rare regler for utmarsjen. Plutselig var det greit at Frida satt uten kontakt, og at hun var slurvete i fri ved foten ut. Det vil si at kriteriene blir uklare både for Frida og meg. Like greit å kjøre fri ved fot mellom alle øvelser, utgangsstilling med kontakt i alle pausesituasjoner. Det er enkelt for Frida (hun foretrekker å gjøre det framfor mye annet), og det blir lettere å forholde seg til når kriteriene er så tydelige.
• Noe som leder meg til siste erkjennelse. Vi snakket mye om metode i går, og da måtte jeg ut med noe jeg har grublet på en stund. Jeg har lett for å klikke for ting jeg ikke bør klikke for i treningsøktene mine. 2 eksempler:
  1) Fortsetter å belønne dårlige prestasjoner, i stedenfor å sørge for at de ekstingveres.
  2) Klikker for andre ting enn det jeg skal (kan f.eks bli sjarmert av et festlig triks midt i en økt som har med noe annet å gjøre). Dette ble kanskje uklart, men poenget blir også her at kriteriene blir uklare, og jeg kan få mye variabel adferd. Heldigvis har jeg en supersmart hund (som tåler slik møkkabehandling *slår meg i hodet og sier "møkkatrener"*).