Konkurransetrening hos Irene

Tirsdag ble det kalt inn til lydighetskonkurranse hos Irene. En ring var satt opp med ringbånd, og vi rigget opp med dommer og publikum.

Jeg gikk inn i ringen til anvist plass, og håndhilste på dommer-Irene, god begynnelse Frida holdt siden min hele tiden. Første øvelse var lineføring, og jeg begynte med kommando, og så gikk vi. Frida var litt ufokusert, datt av et par ganger, spratt plutselig ut foran meg og satte seg i front ved holdt. Det kokte litt i toppen min, så jeg "glemte" at jeg hadde alle muligheter til å avbryte. Men vi fikk en ok avslutning på øvelsen, og Frida fikk ut til skåla. Minipause, og så inn i ringen igjen for en fri ved fot-økt. Denne gangen la jeg vekk kommandoen, og Frida var helt med fra første stund. Etter halve øvelsen sendte jeg henne derfor ut med versågod. Vi tok en lengre pause, og så var det inn i ringen igjen. Kjørte dekk fra holdt. Øvelsen gikk helt knirkefritt helt til hun satte seg opp før min kommando. Siden øvelsen er baklengskjedet, skulle jeg naturligvis ha avbrutt og gått ut av ringen, men jeg klappet henne og tenkte at da prøver vi innkallingen. Innkallingen gikk greit, bortsett fra at hun gjorde en slags halv-piruett-manøver når hun var på to meters avstand fra meg. Jeg kunne ikke sende henne rett ut med versågod på en sånn innkalling, så jeg kjørte 5 meter fri ved fot før hun fikk værsågod.

Så begynte jeg å tenke. De andre pakket sammen og gikk opp for å grille, og da begynte jeg å gjøre det jeg skulle ha gjort fra begynnelsen. Jeg vet jo at Frida funker bedre med baklengskjeding, derfor begynte jeg med siste øvelse: hopp over hinder. Før jeg tenkte meg om, og kom på at det siste som skjer i lydighetsringen er at dommeren står og prater med deg mens du tripper etter å komme ut. Så jeg begynte der:

1. Siste ledd: gå ut av ringen i fri ved fot,
2. sitte og vente + gå ut av ringen,
3. hopp over hinder + sitte og vente + gå ut av ringen,
4. stå under marsj + hopp over hinder + sitte og vente + gå ut av ringen
5. innkalling + stå under marsj + hopp over hinder + sitte og vente + gå ut av ringen.

Frida gikk bare bedre og bedre, og det ble mindre rot mellom øvelsene. Til å begynne med forventet hun å få springe ut med en gang vi var ferdige, men med en gang hun skjønte at vi ikke var ferdige (og hun visste hva som skulle komme) satt hun rolig ved siden min selv om jeg signaliserte at øvelsen var ferdig. Hun så nesten ut som om det ble unødvendig støy for henne, hun ville heller gå klint inntil meg og fortsette programmet (er naturligvis klar over at det blir kvalifisert gjetning ut fra min tolkning av hennes kroppspråk).

Onsdag kjørte Irene, Linda og jeg trening ved den samme ringen. Frida er fremdeles i slappeste laget, og vi hadde nettopp gått en 3-timers tur, så jeg kjørte bare punkt 1 til 3 (over). Ikke det store treningsutbyttet - men vi trenger fysisk aktivitet også. :)
Jeg, Linda og Irene ble sittende og prate til langt på natt. Ut fra dette kom det et par-tre ganske viktige erkjennelser:

• Linda observerte at jeg "maste" en del på Frida inne i ringen. Jeg hadde kommet med mange(!) dobbeltkommandoer og klappet meg på låret for å få henne i utgangsstilling. Alt dette var før jeg startet på øvelsen, og når øvelsen begynte sluttet jeg med sånt tull. Jeg hadde også gjennomført det jeg begynte på - og hun endte alltid på plass etter kort tid. Poenget er bare det at det blir rotete. Utgangsstilling er kanskje det hun kan best av alt, og det er fullstendig unødvendig av meg å klusse med det.
• I tillegg fant vi ut at jeg hadde litt rare regler for utmarsjen. Plutselig var det greit at Frida satt uten kontakt, og at hun var slurvete i fri ved foten ut. Det vil si at kriteriene blir uklare både for Frida og meg. Like greit å kjøre fri ved fot mellom alle øvelser, utgangsstilling med kontakt i alle pausesituasjoner. Det er enkelt for Frida (hun foretrekker å gjøre det framfor mye annet), og det blir lettere å forholde seg til når kriteriene er så tydelige.
• Noe som leder meg til siste erkjennelse. Vi snakket mye om metode i går, og da måtte jeg ut med noe jeg har grublet på en stund. Jeg har lett for å klikke for ting jeg ikke bør klikke for i treningsøktene mine. 2 eksempler:
  1) Fortsetter å belønne dårlige prestasjoner, i stedenfor å sørge for at de ekstingveres.
  2) Klikker for andre ting enn det jeg skal (kan f.eks bli sjarmert av et festlig triks midt i en økt som har med noe annet å gjøre). Dette ble kanskje uklart, men poenget blir også her at kriteriene blir uklare, og jeg kan få mye variabel adferd. Heldigvis har jeg en supersmart hund (som tåler slik møkkabehandling *slår meg i hodet og sier "møkkatrener"*).