Ingenting er mer praktisk enn god teori

Vel, jeg er glad i gode sitater, denne gangen er det Håkon Groven som har kommet med gull: "Nothing is more practical than good theory".

Når jeg trener, baserer jeg alt jeg gjør på teorien. Alt jeg gjør, vel det meste ihvertfall, bygger på læringsteori eller annen forskning. Siden jeg er teoretiker til beinet, har det å lese seg til teori alltid vært lett for meg. Praktiske ferdigheter har imidlertid ikke alltid vært så lett, og jeg har ofte slitt med det. Etter at jeg begynte som medinstruktør på kurs, har jeg blitt tvunget til gang på gang å gå gjennom læringsteorien. Den bevisstgjøringen rundt de sentrale prinsippene har faktisk lettet den praktiske treningen, så mye at jeg nå kan si at praktisk trening ikke er det vanskelige lenger.

Etter forrige Maria Hagstrøm-helg bet jeg meg spesielt merke i noe hun sa ute under en praksisøkt. Første kurshelg nevnte Hagstrøm at hun godt kunne ta snarveier og kjappe løsninger i treningen mot en konkurranse, men at hun aldri gjorde noe som potensielt kunne ødelegge for henne senere i konkurransekarrieren. Andre kurshelg kom hun tilbake til dette når det ble snakk om feiling av hunden. Hagstrøm bruker tydelige feilsignaler (for å markere presist hvor hunden feilet), men hun var svært tydelig på at det ikke skulle ligge noen trussel/psykisk press i dette. Hun sa det slik (fritt oversatt og etter hukommelsen): Hvis hunden er det minste usikker på deg fordi du har brukt ubehag mot den tidligere, vil den usikkerheten dukke opp i enhver presset situasjon (f.eks i konkurranseringen, når du har nerver og er rar). Da vil hunden ikke bare ha omgivelsene som forstyrrelse, men også bli forstyrret av sin egen utrygghet.

Med andre ord, vil det å bruke metoder som skaper mistillit mellom hund og fører kunne ødelegge en konkurransekarriere. Så kommer det urettferdige, da. Noen raser er mer tilgivende enn andre.

• En schæfer, bc eller belger syns du er "hur kul som helst", uansett hva du utsetter den for (ihvertfall et par-tre år)
• En retriever vil kanskje smiske en stund, så bare melde seg ut (kanskje det til og med ser ut som de synes det er gøy at du roper og kjefter)
• En rottis melder seg enten ut etter en stund, eller så sitter den i armen på deg (den kan være tålmodig med sin "matte"/"husse" i flere år først, men den gidder ikkehva som helst i lengden. Når nok er nok, er det virkelig nok).
• Hagstrøm mente at kelpien var særdeles lite tilgivende (man vil raskt få treningsproblemer om man ikke spiller på lag med den), og jeg mener det samme gjelder for aussien.

Uansett blir konklusjonen min at det beste er å spille på lag med hunden, og unngå konfronterende metoder - uansett rase.

I teorien er det veldokumentert at bruk av tilført ubehag har en rekke bivirkninger. Denne artikkelen tar grundig for seg hvordan belønning og straff virker på hjernen. Denne tar blant annet for seg bivirkninger av aversiver. Jeg nevner likevel noen kjente effekter: passivitet, redsel for å gjøre feil, stress og sykdom, redsel og aggresjon, ødelagt forhold mellom hund og eier. Det er mange som opplever treningsproblemer eller samarbeidsproblemer med hundene sine. Mitt ydmyke forslag er at man i så tilfelle går i tenkeboksen, kanskje det er noe man kan endre på i sin samhandling med hunden?

Klasse 2, dommer Tanja Hulsund, 147p og 2. premie

Her kommer en video, og beskrivelse av øvelsene:

Frida og Linn starter LP2 i Treffhallen februar 2010. from Irene Lie on Vimeo.

1. Fellesdekk 10x3=30 poeng
Frida hadde to "bekvemmelighetsforflytninger, men prikkfri ellers, så dommeren var snill med oss.

2. Fri ved fot 9x3=27 poeng
Vi fikk litt sjokk begge to over hvor lang sakte marsjen var. Frida datt litt ut og mistet en holdt, derfor poengtrekket. Dommeren mente hun var prikkfri ellers (selv om jeg syntes hun glapp en gang eller to), jeg tror vi scorer på bra attityd.

3. Dekk under marsj 10x1=10 poeng
Kunne gjerne hatt høyere koeffisient på denne :)

4. Innkalling med stå 9x3=27 poeng
Greit gjennomført, men uten full sprut. Litt typisk Frida, hun gjør jobben riktig og pliktoppfyllende, men gir liksom ikke jernet.

5. Stå under marsj 9x2=18 poeng
Her mistet vi et poeng på det ene skrittet hun tar etter stoppen. Synd med sånne unødvendige poengtap.

6. Apportering 9x2=18 poeng
Her hadde jeg gjort en tabbe. Har glemt å konkurransetrene apporten, så Frida spratt rett opp i lomma mi etter avleveringen. My bad, ellers var det bra.

7. Hopp over hinder 0 poeng
Frida satte seg på siden av hinderet, og kom i utgangsstilling igjen uten tilbakehoppet. Det har hun aldri gjort før (selv om hun setter seg på siden på trening, hopper hun alltid hinderet. Derfor tenkte jeg ikke på å hjelpe til med en dobbelkommando). Skikkelig kjipt, med en 7-er på denne hadde vi hatt opprykket nå.

8. Fremadsending 9x1=9 poeng
Helt greit, hun stoppet litt langt fra kjegla, og hadde kaningalopp (mer oppdrift enn framdrift). Men for halvannen uke siden hadde hun stoppet på halvveien.

9. Avstandskommandering 0 poeng
Her begynte hun å låse seg, trengte 3 kommandoer for å få henne opp i første sitt. Hun gikk greit ned i dekk igjen, men så begynte en diger nuffe å bjeffe utenfor ringen, og da frøys hun helt. Jeg greide heller ikke å være rasjonell (glemte håndtegnene også), så denne gikk skitt.

10. Helhet 8 poeng
Husker ikke helt, men tror hun trakk på fart og smådetaljer. Hun nevnte at Frida ikke setter seg skikkelig opp i oppsittene, og at det er typisk gjeterhund. Jeg skal prøve å få noen tips om det i Trondhjem neste helg. Skulle gjerne hatt 10 her, synes hun hadde bra attityd hele programmet, og samarbeidet oss imellom var bra (tror jeg).

Min oppsummering:

• Jeg synes Frida viser en fabelaktig arbeidsinnstilling, det er akkurat som om hun bretter opp ermene. Hun var bra sliten etter apporten, men kjørte på til vi var ferdige.
• Hun er en skikkelig diva. At det var masse publikum som klappet og så på henne - helt topp. :)
  Men det er greit, jeg får heller jekke henne ned om hun tar helt av.
• Hun var ikke berørt av mine nerver i det hele tatt i dag. I debuten syntes hun jeg var ekkel og ville ikke komme frivillig i utgangsstilling, i dag merket jeg ikke noe sånt (selv om jeg var mer nervøs i dag).
• Jeg tror det er lurt å fortsette med en uke treningsfri før konkurranse, i dag var hun ihvertfall råsugen på å jobbe. Merket det allerede i oppvarmingen - hun var kjempeintens.
• Vil legge inn en del arbeid i å baklengskjede siste del av programmet. Greit at hun er supertrygg når hun begynner å bli sliten.
• Må jobbe med transportene mellom øvelsene. Greide ikke være rasjonell, så jeg dillet mye med å holde henne i halsbåndet og sånt tull.

Seansen ble filmet, legger den ut så snart jeg får tilgang til den.

Når kommandoen ikke virker forsterkende

Har slitt en stund med avstandskommanderingen. Etter ca to stillingsskifter synker Frida sammen, og det ser mer ut som jeg straffer henne hver gang jeg gir en kommando. Inte alls bra attityd... Hun blir også trykket ved den minste forstyrrelse.

Snakket litt med Marianne (som er så kul å stille opp selv om kurset er avsluttet), og fikk tips om noen tiltak:

• Gå tilbake til frivillige adferder (det er lenge siden sist jeg har gjort i den øvelsen)
• Legge på kommandoen på nytt
• Alltid knallbelønning
• Ikke feile henne (dette tror jeg er veldig viktig, hun tåler like dårlig som meg å feile)
• Hele tiden ha Pavlov i bakhodet, så med en gang hun får dårlig attityd, skal vi avbryte økten

I dag begynte jeg, og det var fokus i alle øktene. Det tok ikke lang tid før hun hadde en helt annen holdning. Ikke bare logring, men ansiktet hennes uttrykte forventning heller enn ubehag (hun har et meget talende ansikt). I den siste økten fikk jeg fem frivillige stillingsskifter før jeg belønnet, med godt tempo og bra attityd. Jeg vekslet mellom å hive en eller flere godbiter til henne. En halv neve hver gang hun hadde et gjennombrudd, og jeg må si jeg er fornøyd med fremgangen.

Forberedelser til kl 2, 7. februar

Før debuten i klasse 1, la jeg en del arbeid i å baklengskjede de tre siste øvelsene. Det fungerte som bare det, og gjorde det enkelt å trene flere øvelser for en belønning.

Jeg kommer til å gjøre det samme før 7. februar. Problemet mitt er bare at de to siste øvelsene er de svakeste kortene. Kjegla er fremdeles ustabil, og jeg har ikke fått trent så mye på den siden dypsnøen kom. Avstandskommanderingen er grei, men i enkelte miljø (heldigvis ikke der vi skal konkurrere) er den veldig sårbar for forstyrrelser. Da skal det ingenting til før hun "låser" seg og fryser i posisjon.

Det betyr at jeg må gjøre en kjempeinnsats på de to siste øvelsene i kveld, sånn at jeg kan baklengskjede dem. Og så må jeg huske å legge til ventetid etter hver øvelse og utgang fra banen som siste ledd.

Lydighet og stress

I det siste har jeg tenkt en del tilbake på lydighetstreningen min. Klikkertrenere er jo gjerne opptatt av å få med de riktige følelsene i treningen. Hunden skal være glad, så den får riktig holdning, og man styrer stressnivået slik at man får riktig intensitet.

Frida var en svært hektisk ung dame, så jeg måtte være veldig bevisst på å trene bli-øvelser når hun var rolig/sliten. Dette førte til en svært sikker fellesdekk, hvor det meste kunne skje uten at hun brøt blikommandoen. Jeg hadde faktisk en super dekk og bli i omtrent 3 år.

Den sommeren Frida fylte 3 begynte hun plutselig å legge seg på skinka. Etter 3 år med perfekte dekker, måtte jeg bare klø meg i hodet. Hvorfor i all verden skulle hun legge seg på skinka etter så lang tid? Jeg prøvde på å innføre flatdekk, og tenkte at det ville øke bevisstheten hennes på posisjonen, men hun syntes ikke det var noe vanskelig å ligge på skinka med haka i bakken. Kanskje det tilogmed er enda mer behagelig?

Det virker som at Frida går inn i en "nå skal jeg bare ligge her og slappe av-modus" med en gang det er bli-trening. Og da tenker jeg at jeg har bommet en del på stressnivået, jeg skulle rett og slett ha jobbet med høyere stressnivå når jeg trente bli, og heller risikert noen feil.

Er det nå noen vei tilbake? Jeg kan nå trene fellesdekk mens hun er skikkelig gira, og likevel slapper hun helt av når jeg går fra henne. Jeg regner med at det går an å jobbe seg gjennom det, men er det verdt strevet?

Nyttårsforsett

Frida har som nyttårsforsett å bli raskere enn lynet i alle fartsøvelser. Spesielt når hun skal springe vekk fra meg.

Mine nyttårsforsett er noe mer ullne. Jeg skal trene mer kondisjon, både på meg og Frida. Bli flinkere og tynnere og sunnere og alt det der. Og så skal jeg kline mye mer enn jeg gjorde i 2009.

God jul

Frida ville at vi skulle skrive en liten julehilsen på bloggen vår. Jeg prøvde å fortelle henne at den liksom skal handle om trening, men hun insisterte. Jeg tror hun har et ganske stort eksponeringsbehov.

I alle fall ønsker vi alle venner og kjente en riktig god jul, og et supert nytt år. Og en nyttårsaften uten så mange raketter (Frida har nemlig hørt at mange blir så innmari redde av dem).

Frida håper for sin del at jula blir fylt med turer. Hun er nemlig litt redd for å bli tjukk. Og det hjelper ikke akkurat at jeg har begynt å kalle henne "pølse". Skikkelig hyggelig kallenavn. Jeg må nok passe på vekta selv, ikke akkurat et poeng å bli enda mer omfangsrik, så jeg tror nok vi skal få til noen turer. Må jo lufte skiene også.

Juleklem og kos fra oss begge.

Å straffe hunden for din dårlige trening

Susan Garret er en klok kvinne på mange måter.

"When you correct a dog, you are actually punishing him for your poor training."

Dette er et sitat som innimellom dukker opp på Canis' sitatbanner, og som har ligget og modnet i bakhodet mitt en stund.

Som hundetrener og hundeeier i diskusjon med andre av samme sort, kommer man ikke utenom temaet straff (da tenker jeg naturligvis på positiv straff, som betyr å påføre et ubehag). Det kan være snakk om mildt ubehag eller sterkt ubehag, alt etter hvem man snakker med.

Jeg har som klikkertrener tatt prinsipiell avstand fra å påføre hunden min ubehag, så langt det lar seg gjøre. For meg er det en lettelse, det har også gjort at jeg virkelig har måttet lære meg mye om hundetrening. Jeg er ikke helligere enn paven, så det er klart jeg også kan ha vært urettferdig mot Frida (og tidligere hunder), men det betyr ikke at jeg ikke prøver å unngå det så langt jeg kan.

Skulle jeg opptre truende ovenfor Frida fordi jeg ikke har greid å lære henne rett adferd? Oppdragelse og tekniske øvelser går for meg ut på det samme. Jeg legger opp treningen på samme måte uansett, forskjellen ligger bare i hvor grundig jeg er med detaljene.

Diskusjonen om hvor mye ubehag man kan/skal bruke går overalt. Ofte som resultat av at eier har gjort en del tabber i treningen eller oppdragelsen. Og når vi blir frustrerte, blir vi tilbøyelige til å tenke på straff. Men med hvilken rett skulle jeg smekke til eller slå Frida fordi jeg ikke har lært henne riktig sitt, dekk eller stå? Det er mange som gjør det. Hvilken rett har jeg til å true Frida fordi jeg ikke har satt meg nok inn i hva hun trenger av oppdragelse? Og så lenge jeg forventer full innsats fra Frida, synes jeg ikke at jeg skal tillate meg selv noe mindre.

Jeg snakker ikke om at hunden min aldri skal oppleve ubehag. Ekle situasjoner er en del av livet, og min oppgave er å lære henne å mestre det som er en del av livet. Men jeg snakker om å true eller bruke vold mot hunden min fordi jeg ikke gjør jobben min. For meg er det bare vanskelig å forstå, og jeg synes det er vanskelig å akseptere fra andre.

Dette ble ikke det mest forsonlige, eller treningstekniske, innlegget. Men på samme måte som jeg reagerer på bruk av vold mot mennesker (og spesielt om de ikke kan forsvare seg), reagerer jeg på brutal behandling av dyr. Vel, det trenger ikke være spesielt brutalt heller, hvis det bare er urettferdig nok.

Friskmeldt

Nå har frøkna fått fjernet stinget (resten var sydd innvendig), og er friskmeldt. Hun er klar som et egg til både trening og springing, bare synd at mamman er lite motivert for tiden.

Det vil si, jeg er motivert for å drive med hund, men er for tiden litt lammet av norsklæreropplegget. Det nærmer seg tiden for å føre terminkarakterer, og jeg har ikke mindre enn 263 terminkarakterer å føre. Det ligger en del rettearbeid bak hver slik karakter,så rundt disse tider er jeg ikke så morsom å være sammen med.

Men vi kommer sterkere tilbake, og klasse 2 4. februar nærmer seg med stormskritt. De fleste øvelsene er i boks, men jeg må skjerpe meg i forhold til konkurransetreningen.

Pasienten skal holdes i ro, om hun vil eller ei

Torsdag ble Frida sterilisert. Hun hadde et kjempestressnivå når hun var hormonell, spesielt når hun var innbilt. Blant mye annet overreagerte hun i de fleste situasjoner, kunne sitte og skjelve bare en annen hund så litt for lenge på henne - eller om noen kjeftet på hunden sin. Dette var helt klart ikke sunt for henne, spesielt ikke når det kunne strekke seg over 3-4 måneder.

Så torsdags morgen møtte jeg på dyreklinikken. Jeg satt sammen med henne til hun sovnet, og så dro jeg på jobb. Klokken ett fikk jeg telefon om at operasjonen hadde gått bra, og at hun lå og sov i buret sitt. Klokken tre hentet jeg henne, og gjett om hun skulle fortelle meg hvor grusomt hun hadde det. Hun pep for hvert skritt hun tok, og sjanglet mot bilen. Med en gang hun var i bilen, var det slutt på pipingen. Når vi kom hjem lå hun for det meste og sov. Irene kom innom med en dvd hun hadde lånt, og jeg møtte henne utenfor slik at Frida kunne få tisse. Idet Irene kom ut av bilen var det pipe- og pratekonsert igjen. Tror nok frøkna hadde mye å fortelle.

Allerede fredag morgen var hun i bedre form, og mer seg selv igjen. Hun fikk en dose smertestillende både fredag morgen og lørdag morgen. I dag er det første dag uten smertestillende, men frøkna mener hun er helt frisk, så det tror jeg går bra. Det er en liten utfordring å holde henne i ro nå, hun skal ikke hoppe og sprette, selv om hun selv tror det går helt greit.

Snøen meldte sin ankomst i natt, da blir Frida alltid ekstra øsete. Håper den ikke blir altfor dyp, sånn at planen om å gå gradvis lengre turer i bånd blir spolert. Hun skal trenes opp gradvis, men hvis hun må bakse i dypsnø, går jo ikke det. Frida får sende noen bønner til værgudene (siden kontakt med høyere makter ikke er min sterkeste side, mener jeg).

Forresten merkes det at hun ikke har fått jobbe siden onsdag kveld. Nå tusler hun rundt og småboffer på lyder utenfra. Det er som oftest passe-på-jobben hun tar lettest på seg når hun ikke får jobbe nok, så jeg får vel prøve å gi henne en oppgave. Men nå skal jeg leke norsklærer.

Kjegletrøbbel og hold-kjeft-diett

Har kjempetrøbbel med kjegla. Vi traver ut, og stopper på halvveien, jeg blir matt av frustrasjon - og da blir Frida det også (hun er jo nærmest et speilbilde av mine følelser). Marianne hjalp meg med dette siste helgen i Sandane, og da fikk vi framgang. Marianne klikket når frida hadde fokus framover, og da hadde jeg i oppgave å kaste ballen slik at den landet foran henne idet klikket kom. Sånn omtrent ihvertfall. Problemet mitt er bare at jeg ikke greier å gjennomføre dette på egenhånd. Kanskje jeg kan lure noen til å hjelpe meg videre, og bruke ally-oop eller musematte? Hmmm.

Så til utfordring nr 2. Jeg greier liksom ikke holde kjeft når jeg skal sende Frida ut til kjegla (og jeg har ikke engang kommando på dette). Jeg sier "ja"/"ta'n"/"gå ut"/"kjegla" osv. Frida skjønner ikke mer av det (selv om hun er litt av en tankeleser ellers). Så jeg må på hold-kjeft-diett, og det er ikke lett for en taletrengt norsklærer.

Noen som har tips til hvordan jeg skal komme meg ut av denne floken?

Lydighetstrening i Træffhallen

Etter å ha kjedet seg en hel dag var Frida rimelig gira på å få jobbe litt. Jeg bestemte meg for å teste ut hvordan det ville gå å sette henne rett i arbeid. Kjørte på med en fri ved fot på ca 5 meter før jeg belønnet. Hun var litt ukonsentrert, og litt høy, så hun lå litt langt frem. Tror vi kan ha utbytte av å kikke/snuse litt før vi begynner - det er det hun er vant til, og det tar vanligvis ikke mange sekundene før hun sier fra at hun er klar til å jobbe.

Fokuserte litt på øvelser i dag. 2 innkallinger med stå, kunne hatt mer sprut, men det var ganske mye forstyrrelser, så jeg klager ikke. Gikk rett over på stå under marsj, med en ekvipasje som gikk fri ved fot rundt oss som forstyrrelse. Kjørte en dekk under marsj og en fri ved fot m/forflytninger til slutt. Når jeg skulle ta to skritt bak spratt hun i front og dekket i stedet, uten at jeg kan forklare hvorfor.
Øvelsene er fine, det eneste jeg har å plukke på er attityden i bli-momentene. Frida har lett for å senke hodet når hun må holde posisjonen, og det ser ikke så pent ut. Vet ikke helt hvordan jeg skal løse det.

Etter pausen tok jeg fram apporten. Kjørte to avleveringer før jeg kastet apporten. Hun hadde greit tempo (og galopp!!!!) både ut og inn. Jeg kastet en gang til, hvor apporten landet rett ved en annen ekvipasje (flaks at jeg ikke traff noen i hodet - må huske å tørrtrene på å kaste), men Frida tok den også i galopp. Tror jeg kan begynne å legge på kommando på denne øvelsen nå.

Kjørte også litt avstand på sitt og dekk, økte avstanden ganske drastisk (og har innført håndtegn i tillegg til verbaltegn. Det var ganske mye støy i hallen selv om det bare var ca ti ekvipasjer der, er greit å få lagt inn støyen rundt før vi skal i ringen.

Neste gang må jeg huske å trene hinder og kjegle også. Tror de fleste kl2-øvelsene nå er klare til å konkurransetrenes. Må innføre dommere og begynne å kjede de siste øvelsene også.

Apporttrening

I går kveld hadde jeg en god slump grillet kylling igjen, så jeg og Frida bestemte oss for å leke litt med apporttrening igjen. Dette er noe vi har forsømt de siste ukene, og jeg har fremdeles problemer med at hun ikke har det suget mot apporten som jeg vil ha. Jeg har lenge kjørt på teorien om å gjøre det enkelt, så hun får mange vellykkete repetisjoner i kroppen, men det har ikke økt intensiteten merkbart.

Jeg bestemte meg derfor for å gjøre stikk motsatt, heller utfordre henne (men da naturligvis tenke høy forsterkningskvalitet). Jeg begynte med et par enkle avleveringer (med god belønning), før jeg la apporten i sofaen, i senga hennes, på soverommet hvor hun ikke fikk se hvor jeg la den, osv. Hoppe opp på møbler for å få tak i den, opp på tå for å nå den på hylla, under teppe, u name it.

Jeg er klar over at det ble mer søk-apport enn tradisjonell app. Men Frida syntes det var råkult å bli overrasket, og hun lette som en gal etter apporten (snakk om sug), og pilte i full fart i utgangsstilling igjen. Ikke bare det, hun lot seg ikke lure mer enn en gang til å slippe den før mitt signal heller.

Jeg må kjøpe grillet kylling oftere.

Rundering

I dag hadde vi første runderingsøkt på to år. Kjørte 3 økter, og jaggu var det sprut i raketten, ihvertfall i forhold til det tempoet hun hadde i sommer.

1. økt:
Kjørte kort avstand mellom figurantene (ca 4 meter fra meg på hver side), men kunne øke avstanden raskt, siden Frida ikke akkurat hadde glemt hva denne leken gikk ut på.

2. økt:
Flyttet oss fra grusbanen og over på midten av travbanen (der det fremdeles er flatt, men med blanding av grus- og mosebunn, og en del lyng- og buskvekst). Figurantene begynte ca 6 meter fra meg, men økte avstanden raskt.

3. økt:
Fremdeles i "terrenget, denne gangen satte figurantene seg på huk, og de siste gangene delvis i sjul bak busker.

I morgen tenkte jeg å innføre liggende figuranter. Etter treningen gikk vi tur, hvor hundene fikk kose seg med å springe løs.

Trening i Træffhallen

Frida har vært treningsdeprivert de siste to ukene, så hun er skikkelig takknemlig når vi setter igang med trening igjen. Det er deilig å ha "tilbake" intensiteten i treningen igjen.

Jeg kommer til å fokusere en del på apport, rute og avstandskommandering fremover. Må få inn de siste kl2-øvelsene, og gjøre meg klar til kl3 og Elite. Men får jeg på plass farten i apporten, har jeg ikke så veldig langt igjen.

I dag var vi i Træffhallen, det er en innendørs fotballbane med kunstgress. Temperatur, lys og underlag er helt supert der, så det blir en fin plass å tilbringe vinteren. Jeg begynte med apporttrening, med fokus på avlevering og opp-plukk. Jobbet også så smått med metallapporten. Hadde noen fine økter med fri ved fot mellom andre ekvipasjer som trente, og den satt som bare det. Innkalling med stå må jeg tydeligvis jobbe mer med, men nå er ihvertfall farten tilbake i innkallingen. Har trent litt mye på dekk for tiden, så hun smalt ned i dekk på min stå-kommando. Hadde forresten en fin økt med stimuluskontrolltrening på sitt/dekk/stå under marsj, og hun har blitt mye tryggere på kommandoene. Til slutt dillet vi litt med ruta, men det var ikke så mye å snakke høyt om.

Plan fremover

Planen for de neste to ukene:

1. Fellesdekk

Har shapet inn flatdekk, og må få denne inn i alle ledd. Kriterieplan:

• Tilby flatdekk i utgangsstilling (foreløpig gjør hun det bare i front)
• Holde posisjon til hun får beskjed om noe annet. Har lagt inn "tulleord", og hun klarer å holde posisjonen til hun får "bra"/klikk/"fri"/plass-kommando, men dette må jobbes mye mer med før jeg setter det inn i øvelsen.
• Øke tiden i flatdekk, har foreløpig holdt meg under 20 sekunder.
• Innføre skjult fører, her må jeg ha medhjelpere som kan følge med.
• Innføre forstyrrelser når jeg er skjult.
• Samtidig må jeg passe på som en hauk at hun ikke legger seg på skinka.
  Dette er noe hun har lagt seg til de siste månedene, og som jeg vil ha vekk. Når jeg sitter/står i front korrigerer hun seg selv, men når jeg er på avstand/skjult kan hun bli forsterket av at jeg kommer tilbake -selv om det er for å feile henne, så jeg trenger medhjelper også her. Tror jeg må være veldig forsiktig med å øke tiden, ihvertfall til å begynne med.)

2. Apporten
I perioden frem mot 3. samling hadde jeg et krafttak med apporttrening, noe som ga fabelaktige resultater. Imidlertid har jeg ikke jobbet mer med det siden i sommer, og må derfor ta et krafttak igjen. Situasjonen nå er at hun blir glad når jeg tar frem apporten, viser motvilje mot å ta den i munnen, men når hun først holder den, har hun godt grep til hun får "ja" fra meg. Jeg må altså jobbe mer med sug mot apporten, før jeg kan begynne med mer delmomentstrening.

3. Metallapporten
Lenge siden jeg jobbet med denne nå. Kriterieplan(dette blir nok et langtidsprosjekt):

• Se på
• Gripe
• Holde fast (var her sist vi trente, hun hadde klapring med tennene til å begynne med, før hun fant ut at stabilt grep var mer behagelig - og fikk klikk for det, men kan ikke begynne igjen der)
• Avlevering i utgangsstilling
• Plukke opp fra bakken
• Løpe med den i munnen

4. Fortsette jobbingen med fri ved fot med timer. Der legger jeg inn alle delene som kommer i elite, regner med at kl2 og kl3 kommer til å gå greit da. Parallelt med dette kjører jeg mye "enkel" flyttrening med vendinger, forflytninger og holdter.

Jeg prøver å passe på å balansere treningen slik at det aldri bare blir vanskeligere og vanskeligere øvelser. Kjører mange morsomme frivillige økter innimellom, men bør bli flinkere å holde disse korte og intense. Det er fort gjort å holde på i over et kvarter, spesielt med en hund som skjelden sier stopp, men jeg bør jo ta hintet når intensiteten synker fordi hun er sliten. ;)

Oppskrifter på Doggie-zengodis

Jeg har noen fine oppskrifter på klisjete godteri som egner seg best i skål. Disse har blitt utviklet fordi jeg har en iboende motvilje mot å kaste alt som kan brukes til trening. Det du trenger er:

1. Kraft fra godbitkoking (kjøtt, innvoller, fisk, kylling -alt som gir smak er lov, og jo tjukkere og mer grumsete kraften er - desto mer smak gir det. Jeg bruker IKKE buljongterninger og ferdigkraft, tror det inneholder mye salt og krydder, men jeg kan jo ta feil).
2. Alt som kan trekke til seg væske og bli grøtete. Tips: Ris (kokes MYE lenger enn normalt), havregryn, kruskakli, makaroni, spaghetti, nudler, mel. Her er det bare å bruke fantasien, poenget er jo bare at det skal bli klisjete.

Dersom du vil ha enda mer schwung over det hele, går det an å tilsette litt hvitløk, eller hvitløkspulver. Det pleier å gi litt ekstra interesse, selv om eiere og medtrenere ikke alltid er like begeistret (noe jeg er mer enn villig til å ignorere hvis det gir høyere forsterkningskvalitet).

Hvordan går du så frem?

1. Kraften må være varm (noe den selvfølgelig allerede er, siden du har kokt deilige godbiter til hunden din).
2. Så er det på tide å lete gjennom kjøkkenskapene for å se hva som finnes der. Rester er supert, alt som ikke er farlig for hunden kan brukes.
3. Nå er du veldig heldig, for i dette øyeblikk har du akkurat funnet ut hva du mangler og må handle inn. Forhåpentligvis har du funnet litt forskjellig rart, slik at du ikke må avbryte "matlagingen" (da er det nemlig lett å tenke at dette var tungvindt, og begynne å handle ferdigmat igjen - og det kan vi ikke ha noe av).
4. Husk at det ikke nødvendigvis er så mye fyllstoff som skal til. Når det har stått en stund i kraften er det utrolig hvor mye det sveller opp (noen som lager havregrøt til frokost? Hvor deilig er den når den stivner helt?)
5. Så er det bare å la den kjøle ned, hive den i passende bokser -og så i fryseren.
6. Siste punkt er å huske at du har fryseren full av deilige belønninger, slik at du ikke stikker innom butikken på vei til trening i den tro at du må kjøpe grillpølse.

Hvis du synes det er upraktisk med godbiter som du må bruke skål og skje, går det an å smekke nedi litt hvetemel og lage en deig ut av hele greia. Da er det bare å hive det inn i steikovnen og steike som småkaker.

Lykke til (og til hunden: bon apetit!)

Siste kurshelg er over

Ja, nå er siste Sandanehelg over, og både jeg og Frida er litt triste. Det vil si, Frida tar det bedre enn meg. Hun tilbyr flatdekk så det står etter, og inviterer til "prøv-å-lokk-meg-ut-av-posisjon-leiken". Det er godt noen greier å holde motet oppe.

Hvis jeg skal oppsummere noe av det jeg har fått med meg i løpet av kurset:

• Grunnarbeidet kommer du ikke unna. Bygger du korthus, faller de som regel raskt sammen, vi fikk merke det med en gang vi skulle begynne å trene øvelser vi trodde var sikre på nye plasser. Greit å finne ut av det før vi begynte å konkurrere.
• Frida har blitt mye flinkere å høre etter hva jeg sier. Hun syntes det var mye kjekkere å foreslå selv enn å høre etter mine kommandoer. Hun tippet mye, og det ble jo tydelig at jeg hadde for dårlig stimuluskontroll. Jeg har de siste ukene fokusert mye på sikkerhet på kommandoene, og på at hun skal høre etter - og det gir resultater.
• Jeg har fått en større forståelse av hva Frida trenger i treningen. Det er ikke til å stikke under en stol at hun har forandret seg ganske mye i løpet av sine tre leveår. Som unghund var det full guffe hele veien, og hun sa aldri stopp. Som voksen sparer hun mye mer på energien, og hun blir også raskere usikker. Jeg må altså jobbe med flyt på det jeg kan få flyt på.
• Jeg har fått lyst og motivasjon til å trene på de tingene jeg har utsatt i årevis (f.eks. apporten og ruta)
• Jeg har fått inn en del konkurranserutiner, og ikke minst vet jeg hvordan jeg skal legge opp konkurransetreningen (som jeg også har utsatt i årevis).

Det jeg ikke har løst helt enda, er fart i øvelser der hun skal vekk fra meg. Jeg vet hvordan jeg skal legge det opp, men utsetter det en stund. Frida går på betennelsesdempende, og skal unngå gallopp de neste 14 dagene. Etter tre dager på Metacam har hun fått tilbake "godansiktet" sitt. Jeg har syntes at hun har hatt et trøtt/slitent drag i ansiktet en stund, men det har begynt å forsvinne, og hun er mer seg selv igjen. :)

Så da gjenstår det bare å takke alle sammen for et flott kurs. Marianne, du har vært en fabelaktig instruktør, og jeg spekulerer nå bare på hvordan vi kan lure deg til Molde. Beathe og Bergljot - kjekt å bli kjent med dere, regner med at vi treffes i konkurranseringen. Pia og Irene - dere blir med å holde koken i Molde. :)
Huff det ble skikkelig avskjedsbrev over dette her (er ikke i ferd med å hoppe fra verandaen hvis dere skulle tro det, men det er jo litt vemodig at det er slutt, da).

Ruta, cupfinale og kjærlighetssorg

Ruta:
Frida har fått en grei forståelse av at det handler om å finne sentrum. Hun kan fremdeles surre litt rundt inne i ruta før hun finner midta, så jeg vil jobbe mer med å gå rett inn. Jobber fremdeles på 1-3 meters avstand. La inn en kjede: inn i ruta - stå - dekk. Fant senere ut at hun trivdes bedre (ble mer gira, ørene frem og en helt annen holdning) når jeg kun kjørte inn i ruta - dekk, altså droppet ståen. Kommer til å jobbe kun med ruta frem mot neste helg, må etterhvert legge inn både avstand og fart. Bli-delen og innkalling bakfra har jeg jobbet med tidligere, det er null problem.

Molde skal spille cupfinale!! :D
Desverre er det noen som har plassert finalen på helt feil helg. De må jo skjønne at de ikke kan legge cupfinalen til Maria Hagstrøm-helga. Jeg klarer ikke å være både i Trondheim og i Oslo på samme tid! Snakk om dilemma. :/

Kjærlighetssorg:
Jeg har faktisk litt kjærlighetssorg for tiden. Det gikk nemlig opp for meg at neste Sandane-helg er den siste. Jeg ble litt matt av tanken, og så kjente jeg at en liten sorgreaksjon var i emning. En følelse av tomhet som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med.

Videobevis

Halve hundeklubben møtte opp for å se på LP-konkurransen, og Svein Tore var så kul å filme med sin fancy-schmancy mobiltelefon. Så her er videobeviset. Jeg må innrømme at jeg syntes det så bedre ut på film enn hva jeg opplevde der og da. For meg gikk alt i slow motion, og jeg følte at Frida var mye mer "av" enn det ser ut på video. Jeg vet sannelig ikke hvem som har rett.

1. Del: tannvisning og en del av fellesdekken:

Rett etter film 1 tar flat'en en kjempespurt bort til eier, hendelsen ble desverre ikke fanget på film (synd, det var en kjempespurt).

3.Del: Resten av øvelsene:

Det rare er at etter konkurransen har Frida blitt speedy gonzales igjen. Etter at jeg har slitt med fart og intensitet lenge, er det nå liv i raketten igjen. Jeg kan ikke si at jeg har merket det selv, men det er jo mulig at jeg har hatt et alvorspreg som Frida har plukket opp? Jeg vet sannelig ikke, men hvis det er så lurer jeg på hvordan jeg skal greie å overstyre følelsene mine? Tricky.

Men enn så lenge skal jeg nyte at det er kult å kjøre fartsøvelser igjen. Og belønner med pipeleker og pipeballer, og Frida blir ikke lei etter tre kast. Nu går alt så meget bedre.