Løpetidstrening

Var på hundeklubben mandag. Jeg var i koma etter hjemreise fra England med minimalt med søvn, og Frida var litt i koma hun også. Skjønte hvorfor når jeg i dag oppdaget bloddråpene. Løpetiden har endelig kommet, og nå er vaktmesteren litt mindre vaktmester, og mer som en isbjørnfell på gulvet. Sovesovesove.

Irene var imidlertid kjempekul i går: "Kom igjen, Linn, jeg kommanderer deg". Og gjett hvem som fikk en kjempeøkt. Det var veldig kjekt å bli kommandert, og vi trenger den treningen. Til å begynne med reagerte jeg veldig raskt på kommandoene til Irene, men etterhvert som jeg falt mer inn i rollen, gikk det bedre, og Frida tok det helt supert.

Vi testet noen øvelser også:

1. Stå under marsj gikk greit, men hun satte seg på plass før min kommando
2. Dekk fra holdt satt som spikret, men jeg ventet på at Irene skulle si takk, og da ble Frida usikker og smalt ned i frivillig dekk igjen..
3. Innkalling, veeel, tror jeg skal vente litt med fartsøvelser til frida har rakettbensin i baken igjen. Var såvidt hun travet, så ut som hun knapt hadde energi nok til å holde seg på alle fire -stakkar lille vennen min som blir mishandlet og må springe (enkelte skulle aldri hatt hund).

I dag skal Frida få være med i byen og være jazzhund. Moldejazz betyr masse folk, og MASSE spennende boder, nesten som vikingskipet, bare med litt færre hunder. Og kule hippie-ting istedenfor hundeutstyr, da.