Den viktige valpeleken - kunsten å få en sosial hund

Siden alle snakker om lek for tiden, kan ikke jeg være noe dårligere. Vi snakker mye om lek mellom menneske og hund, og lek i forhold til å ha bra forsterkere. Jeg kommer her til å skrive om hvordan man kan bruke lek mellom hunder til å bygge/forme sosiale og trygge individer. Det er nemlig valpeboom i Molde for tiden. Hele klubben er invadert av små valpiser, og eierne jobber nå det de kan for å forme disse små håpene til trygge og sosiale voksenindivider.

Å finne gode lekekamerater til valpen

Når jeg velger ut hvilke hunder som skal få snakke skikkelig med min hund, er det spesielt en ting som har førsteprioritet, og det er at de hundene jeg bruker skal være snille, sosiale og trygge på språket sitt. En hund som er trygg på seg selv, og er trygg på å bruke hele språkregisteret sitt, er en bedre læremester i språk og adferd enn en hund som er så usikker at den må sette på plass en liten valp. En hund som er trygg på at de små signalene virker, trenger ikke å bruke store bokstaver for å kommunisere godt. Og en valp som lærer å svare på de små signalene, trenger veldig sjelden å bli satt på plass. Hundene lærer bra hundespråk ved å være sammen med gode språkbrukere, på samme måte som de blir dårlige/hjelpeløse språkbrukere av å være sammen med hunder som ikke respekterer signaler eller selv har lært at små signaler ikke virker.

Hunder som allerede fra begynnelsen av bruker store signaler (kjefter) for bagateller, styrer jeg unna (overraskende mange mener at det er sunt for en valp å bli kjeftet på av en vilt fremmed). Hunder som er så usikre at de bruker valpens svakhet som en anledning til å hevde seg, er naturligvis også noe jeg skygger unna. Jeg styrer også unna hunder jeg VET har hatt en del omgang med mobbere/aggressive hunder, selv om jeg ikke SER noe konkret selv. Det kan komme ganske mange ørsmå signaler som jeg ikke plukker opp, men som er tydelig nok for hundene.

Har jeg muligheten, prøver jeg å velge ulike raser/størrelser/farger/kjønn. Er utvalget snille hunder lite, går god språkbruk/sosial oppførsel over mangfold på prioriteringslista. Det er ingen vits i å utsette valpen for mange hunder bare for å gjøre det, møtene skal være positive opplevelser for hundene. Av og til skjer det uhell, og valpen får en kjip opplevelse med en hund. Da er det storstilt reparasjonsarbeid for de snille vennene: de får i oppgave å bygge opp igjen selvtillit hos den lille. Har jeg kontakter med en sosial hund som ligner litt på den hunden som var kjip, så bruker jeg det for alt det er verdt.

Lekutvikling hunder imellom

Jeg vil gjerne at hunden min skal ha et stort spekter av leker på repertoiret. Grunnen til det er at det øker sjansen for at den kan komme overens med et større antall hunder. Hunder som bare foretrekker en type lek, kan lett bli upopulær hos andre hunder, spesielt om den foretrukne leken oppfattes som uhøflig av andre hunder. En hund som blir oppfattet som en bølle av andre hunder, får naturligvis færre venner (det er ikke mange som frivillig vil la hunden sin bli mobbet gang på gang). Det er bra at hunden får leke favorittleken sin sammen med noen den er trygg på, men den første tiden bruker jeg mye tid sammen med hunder som leker flere andre typer lek, for at det også skal bli skikkelig kult. Vil hunden min helst bare bryteleke, lar jeg den leke mye med hunder som er flinke å dra igang jaktlek. Vil hunden bare springe, kan jeg la den leke mye med noen som er flinke å leke sammen om gjenstander, osv. Jo flere hunder hundene mine kan komme overens med, jo større frihet kan de ha. Å gå fellesturer med 15 løse hunder som er harmoniske og trygge på hverandre, er en flott opplevelse. Jeg er også sikker på at det beriker hundenes sosiale liv å ha mange venner.

Når Tiki var i barnehagen hos Easy (malle), var noe av det som gjorde at det virkelig fungerte, at de to kunne leke et utall forskjellige leker, og at de hele tiden vekslet mellom dem. De kunne ha løpe-raptus, og så etter en liten stund ligge og kose seg med tannfekteleken, så kunne de i neste øyeblikk samarbeide om et tyggebein eller en leke, før de igjen kunne løpe noen runder. Slik kunne de leke i ganske lange perioder uten å gå opp i stress. På videoen under ser dere en del av den vekslingen. Selv om det er mye tenner og lyd, er kroppene deres helt avslappet, og man kan se at Easy hele tiden holder igjen (selvhandicapping), og at Tiki er helt trygg. Dere kan også se at Tiki biter en del (blant annet i labbene), og at det er ubehagelig for Easy. Hun er likevel tålmodig, og finner kreative måter å løse det på, istedenfor å kjefte.

Når to kompiser leker sammen, kan det godt være temperament, så lenge det er tydelig at begge parter er med på moroa, og er inneforstått med at det er lek. At de stoler på hverandre, og bytter på rollene i leken er et godt tegn. Kan det se ut som den ene har det veldig morsomt, mens den andre ikke har det gøy, må man tenke grundig over hva som skjer. Kanskje det er sånn at den ene blir utrygg på elementer i leken, mens ellers har det helt topp, kan man prøve å gå inn og styre akkurat den delen som ikke fungerer så godt. 

Hva får varsellampene til å blinke?

Av og til får man bare følelsen av at noe er galt. Det som får mine varsellamper til å blinke er:

• Når en valp i en sosial sammenheng helt tydelig ikke forholder seg til de andre (Grisha Stewart snakket om den berømte elefanten i rommet). En sånn valp har det ikke bra i den situasjonen, og trenger å omgås kun trygge hunder som bygger den oppoppopp.
• Dersom leken er enveiskjøring, og det ser ut som det bare er morsomt for den ene parten (spesielt ille om den som har det morsomst i tillegg er den sterkeste parten)
• Dersom en av partene prøver å bremse/dempe, men ikke blir hørt (les: dårlig språkopplæring for dummies). De skal respektere hverandre selv om de er opphisset. Klarer de ikke det, trenger de kanskje hjelp til å ta en pause.
• Dersom jeg vet at min valp har hatt en ubehagelig opplevelse, og så bruker samme taktikk når den selv møter en svakere part (da prøver jeg å hindre den i å bli flinkere til det, og heller forsterke gode valg).
• Har jeg voksne språksterke hunder rundt som reagerer, selv om jeg ikke ser at noe er galt, bruker jeg de som barometer. De plukker opp nyanser mye raskere enn det jeg greier. 

Ser jeg noen av disse varsellampene, vil det variere hva jeg setter inn av tiltak. Er det bare småtteri, kan sånne ting som å gå mer aktivt inn og styre leken (styre pauser, forsterke gode valg, legge til rette miljø). Blinker det virkelig rødt, som i det første kulepunktet, ville jeg løst det ved å være virkelig nazi på hvem valpen skulle få leke med, i tillegg til at jeg ville jobbet med øvelser/aktiviteter som bygger selvtillit. Kan jeg løse det bare ved hjelp av gode hjelpehunder, så er jeg likevel veldig glad for det. Det er ikke mange som kan overgå en språksikker hund i trenerferdigheter.

Valp og konkurransetrening

Jeg har jo skrevet om mine konkurransenevroser tidligere. Med valpen skal jeg passe på å legge inn konkurranseelementer i treningen helt fra starten. Både for at hun skal være vant til at det er dommer og ringsekretær der, men også at jeg forandrer personlighet.

Det skjer nemlig noe med meg når jeg skal vise hvor flink pike jeg er. Det trenger ikke være konkurranse engang, det skjer med en gang jeg vet at jeg blir bedømt av noen som vet. I jobben som lærer blir jeg bedømt og vurdert av elevene hver eneste gang jeg er i nærheten av dem, men da har jeg full kontroll. Når jeg skal prestere for noen som jeg vet ligger på samme kunnskapsnivå eller på nivået over meg, da blir det en helt annen sak. Da mister jeg noe av kontrollen over meg selv, jeg blir mer klønete (kan f.eks snuble i egne ben, noe jeg aldri gjør ellers), og i hundetreningen går det direkte ut over de mekaniske ferdighetene mine. Frida møtte dette første gang i konkurranseringen (jeg hadde jo ingen forestilling om at jeg var så nevrotisk), valpen skal få oppleve at det bare er en del av moroa med trening.

Lørdag gjorde jeg altså første forsøk.
Jeg utstyrte Irene med karakterblokk og penn, hennes oppgave var å sette karakter på leken min (hun hadde også fullmakt til å pirke på alt jeg kunne gjøre bedre videre). Siden Irene er en fullbefaren leker, og virkelig kan det med å engasjere seg i leiken, fikk jeg virkelig følelsen av å måtte skjerpe meg. Den lille detaljen gjør at jeg mister noe av kulheten jeg har når jeg trener ellers, og KlumseLinn kom fram.
Linda var ringsekretær, og kommanderte meg rundt mens jeg lekte. Å ha noen som kommanderte meg gjorde at jeg lett mistet fokus på hva hunden gjorde, så der må jeg være forsiktig så jeg ikke legger meg til enda styggere uvaner når det gjelder treningsfokus.
Å legge inn disse elementene i treningen allerede før vi har noen øvelser (eller grunnferdigheter), håper jeg vil kunne forberede oss bra på kommende prestasjonssituasjoner.

Jeg gjorde meg også noen nyttige erfaringer i forhold til leken:

• Jeg må trene meg på å bli en leketrener. Etter å ha hatt godbithunder i alle år, har jeg blitt en godbittrener. Det sitter i ryggmargen å belønne med mat, og alle mine mekaniske ferdigheter er rettet inn mot det. Jeg har naturligvis lekt også, men ikke så mye. Jeg ble rett og slett litt sjokkert over hvor klønete jeg følte meg. Her skal det lekes!
• Det blir lett kaos i vesten hvis man ikke planlegger litt hvor man har ting (når man har flere leker på seg). Færre leker i vesten, og heller variere måten å leke på med de leikene man har skal testes ut videre.
• Når man har en gjennomtrent hund, legger man seg til uvaner som ikke nødvendigvis gir konsekvenser - det spillerommet har man ikke med ny valp. På tide å rydde i rusket, med andre ord.

Om å forme valpen slik du vil ha den

Jeg har etterhvert forstått at det ikke er en selvfølge å bruke valpetiden effektivt. Noe arrogant sagt, kanskje, men så nyter jeg jo å være litt ufyselig innimellom. Det er mange som velger å la valpen bare være valp, eller eventuelt bare velger seg ut noen få fokusområder i valpetiden. Og for all del, hunden vokser opp og overlever det også. Men jeg får litt problemer når jeg ser sånt. Det rykker litt nervøst i fingrene mine, og jeg får veldig lyst å gjøre noe. For det er jo så vanvittig mye bra man kan gjøre i valpetiden. Valpene er supermottakelige for alt, de er ubeskrevne ark, og de synes du er en rimelig ok person. Og hvis du kjøper en bra hund, så har den plenty av energi til å være med på det du vil, i tillegg til sosialiseringen.

Det er mye jeg legger vekt på når jeg jobber med valpen. I dette innlegget skrev jeg om prioriteringer jeg gjør. Men jeg har lyst til å utdype litt. Fordelen, nemlig, ved å utnytte valpetiden på å hjernevaske valpen på at jeg alltid har noe kulere å tilby enn omgivelsene, er at jeg slipper å stå hjelpeløst å se på at hunden velger meg vekk til fordel for andre ting når den blir stor. Ja, jeg sa det - jeg hjernevasker valpen på at jeg er gud, frelser og alt salig på en gang. Det gjør jeg fordi det gir meg mulighet til å jobbe snilt senere. Jeg har noen etiske kvaler ved å jobbe på den måten, men de blir små sammenlignet med alternativet. Og for å si det sånn: de tøffingene som gjerne har kritisert hjernevaskingen, har null kvaler med å først lære inn uvaner, og så denge dem vekk etterpå (jeg synes det er verre).

Det andre jeg legger masse vekt på, er å lære inn de hverdagsvanene jeg vil ha - og som er viktige for meg. Og det er mine valg som gjelder da. Jeg synes det er pyton med hunder som bjeffer, derfor belønner jeg mye det å være stille (spesielt når andre hunder bjeffer). Jeg synes det er viktig at hunden kan å slappe av når det ikke skjer noe, derfor belønner jeg mye å ligge i avslappet posisjon. Jeg synes det er viktig at hunden kan være løs overalt, derfor belønner jeg mye kontakt, å holde seg i nærheten, og en innkalling jeg kan stole på. Og jeg synes det er viktig at hunden vet at det alltid lønner seg å spille på lag med meg, derfor passer jeg på å lære den at den alltid kan bli belønnet. Noe mer trenger jeg ikke. Jeg liker å ha hunden i sofaen, og jeg gir alltid mat ved bordet (det gjør meg glad). Men vaner som gjør det lett å ha med hunden overalt, og som forbereder den til en framtidig treningsnarkoman, det er så viktig at jeg ikke er villig til å kaste bort de månedene i hundens liv der dette er lettest å få til. Vanene setter seg i kroppen til valpisen, og når den er ferdig med pubertetsmoroa, er det den læringen du har gitt den som valp du får betalt for.