Om jeg ikke husker helt feil, var objektene elever/studenter som fikk i oppgave å tegne ett eller annet eller å lage en modell av noe. Den ene gruppen fikk i oppgave å lage ett skikkelig bra produkt, den andre gruppen fikk i oppgave å lage så mange som de fikk til i løpet av den gitte tiden.
Det som ihvertfall overrasket meg, var at den gruppen som hadde som fokus å produsere kvantitet, også gikk ut med de beste produktene. Gruppen som hadde fokus på kvalitet helt fra starten greide ikke å produsere den samme kvaliteten som den gruppen som koblet ut den kritiske stemmen i prosessen, selv om de hadde brukt hele tiden på å perfeksjonere det ene produktet.
Når man driver med kreative prosesser/brainstorming/utviklingsarbeid, er det noen prinsipper som er viktige:
- Ingen kritikk eller vurdering i begynnelsen av prosessen - la alle ideer få komme fram. For at gode ideer skal få komme fram, må man tillate at dårlige ideer også kommer. Og av og til gir dårlige ideer støtet til gode ideer.
- Slipp løs og bruk fantasien, tør å være leken og uformell.
- Kvantitet gir kvalitet. Ofte kommer det virkelig gode etter at man har holdt på en stund.
Jeg tenker at det er nøyaktig det samme når det gjelder hundetrening. Klarer man å leke seg, klarer man å koble ut den kritiske stemmen i de tidlige stadiene i treningen (det trenger ikke være perfekt helt fra starten). Klarer man å senke skuldrene og tillate at det av og til kommer dårlige repetisjoner eller økter. Klarer man å tillate seg å ta sjansen, selv om man kan mislykkes. Ja, da er sjansen faktisk også stor for at man kan oppnå some good shit. Det blir ihvertfall mye morsommere å trene!
Oi, dette blir ikke enkelt å klare å følge. Hehehe! Men greit å ha i bakhodet. Skulle gjerne hatt den kilden, for å kunne lese mer. Det var et spennende tema for slike perfeksjonsfreaker som meg. Jeg har fått en hang til feilfri-innlæring og liker den tanken. Mulig at man likevel kan kombinere? Ha mange ting man fokuserer på over det ganske og samtidig legge til rette for minst mulig feil, men ikke ha så store forventninger om å komme i mål. Om jeg nå klarte å ordlegge meg så tankene mine ble forståelig. ;-)
SvarSlettHva om man ikke trenger å legge vekk perfeksjonismen helt, men klarer å bruke den der det er mest hensiktsmessig? Jeg skriver jo ikke at man skal koble ut kritikeren helt, men at det er i noen faser kritikeren/perfeksjonisten gjør mer skade enn gavn.
SvarSlettHusker fra pedagogikken at når vi snakket om motivasjon, så stilles frykten for å mislykkes opp mot ønsket om å lykkes (Atkinson). Jeg synes det passer i denne sammenhengen. Kritikeren/perfeksjonisten kan i tidlige faser gjøre at frykten for at det ikke blir bra nok (mislykkes) blir sterk nok til at motivasjonen til å trene blir mindre (og dermed er det større sjanse for at man mislykkes). Her er noe jeg fant i et kjapt søk om motivasjon: http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/motivasjon.htm
Og når det gjelder feilfri innlæring: er det den mest hensiktsmessige veien å gå i all trening? Jeg har ikke svaret, altså. :)
Linn
Tror ikke at feilfri innlæring er det eneste rette og i noen tilfeller er det kanskje greit å oppleve hva som ikke fungerer. Kjenne på at verden faktisk ikke faller i hodet selv om man gjorde en feil. Så lenge det er det man lærer da. ;-) Men jeg tror likevel at feilfri innlæring(eller tilnærmet feilfri innlæring er kanskje rettere) har noe for seg med hunder med mye krutt innabords og gjerne om de har dette i kombinasjon med "lettlærthet". Jeg tror altså ikke at jeg kan gå gjennom oppdragelsen av en hund med bare feilfri innlæring. Hehehe. Og om jeg hadde klart det tror jeg ikke at det nødvendigvis hadde gitt et veldig heldig helhetlig resultat. Vi får jo mer på kjøpet enn bare adferd.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSletthttp://www.klickerklok.se/kvantitet-ger-kvalitet/
SvarSlettDer ser du, jeg visste jeg hadde lest det på en fornuftig plass! :)
Slett