Av og til kan man rote det skikkelig til for seg selv. Jeg har jo blogget litt tidligere om hvordan jeg ikke fikk til akkurat den teknikken med å få hunden rett tilbake med leken. På en eller annen finurlig måte klarte jeg å gjøre dette om til et verdensproblem. Ingenting i resten av treningen ville gå dersom jeg ikke fikk fikset dette. Ikke bare det, jeg klarte faktisk også å overbevise meg selv om at jeg måtte være en utrolig dårlig hundetrener når jeg ikke fikk til noe så enkelt (ja, jeg vet, dette er mat for tankefellenerder).
Som positiv trener og pedagog vet jeg også at det jeg fokuserer på, får jeg mer av. Det betyr også at jeg bør fokusere på det jeg vil ha mer av, og for å si det sånn: det er ikke verdensproblemer. Fokuserer jeg på at jeg har et problem, er alt jeg ser problemet, og det kan (tro meg) vokse seg så stort at det blir nærmest lammende.
Den som oppdager at jeg bruker all tid og tankekraft på det jeg ikke vil ha, har heretter tillatelse til å slå meg i trynet. Nå skal jeg nemlig bruke all energi på det jeg vil ha: bra økter, bra trening og massemasse moro!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar