Det som skiller BAT fra andre (positive) metoder å jobbe med problemadferd på, er at hun bruker det hun kaller functional rewards - hun bruker hundens behov for avstand til det den er usikker på eller redd for som belønning for sosial/fredelig oppførsel (usikkerhet/redsel/frustrasjon er det som ligger bak de fleste utfall). Mens man i flere andre metoder jobber med å se på trigger og så belønne, bruker man det å fjerne seg fra trigger som belønning i BAT. For å erstatte utfall med fredeligere signaler er det viktig å holde seg på en avstand hvor hunden klarer å ta et slikt valg. Jeg skal ikke beskrive metoden veldig inngående, da vil jeg heller anbefale å lese boken. Men i grove trekk kan en økt se slik ut:
1. Hund ser trigger (på en slik avstand at den registrerer, men før den blir så opphisset at den reagerer)
2. Hund ser vekk, snuser i bakken, mykner blikket, smekker med tungen eller andre dempende signaler
3. Du markerer den adferden med et verbalt markørord (f.eks bra) og belønner med å snu og gå lenger unna
På bildet under er den nærmeste hunden hjelpehund, mens den til høyre i bildet blir jobbet med.
To ting jeg også digget med Grisha, var:
1) Magnetmetaforen
Noen hunder kan virkelig kunsten å havne i trøbbel. De har noe som trigger dem (magneten) og når de kommer langt nok inn i magnetfeltet blir de sugd inn uten sjanse til å rive seg løs på egenhånd. Den avstanden hvor du kjenner magneten begynner å dra, men hunden fremdeles greier å stå imot, er en bra plass å jobbe med BAT.
2) Å bruke BAT i hilsetrening med valper.
Grisha var selv figurant, og eier gikk med hunden. Hun brukte en 5-sekundersregel som var veldig fin. Hun klappet hunden i 5 sek, og så lot hun den være. Hvis valpen ble stående, eller tilogmed trykket seg tettere på, fortsatte hun å klappe. Hvis valpen snudde seg vekk, tok eier den med seg. Kjempefin måte å teste om hunden virkelig vil ha kontakt, og om den egentlig vil stå i situasjonen. Og en fin øvelse for å bevisstgjøre eier på hundens grenser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar