lørdag, oktober 20, 2012

Spørsmål om rotrening

Noen raser, som f.eks. noen spaniels, en del retrievere, og en del av småhundene ser ut til å bli veldig aktive i kroppen når de trener (også når de ikke er satt i jobb). De kan nærmest se hyperaktive ut. Mens noen står og tramper mens hele kroppen veiver fra side til side, tyr andre til mer akrobatiske sprettballhopp. Gjetere igjen kan bli mer hetsete og lager masse lyd.

Ser man en slik hund, er det kanskje naturlig å tenke at det er hunder som trenger mye rotrening, og søker man opp roligtrening på nett finner man jaggu mange underlige tips. Det som også ofte følger med rotrening, er mye fokus på at hunden skal takle at det ikke skjer noe. Det å finne balanse mellom aktivitet og passivitet, og å la hunden få bruke seg skikkelig, ser ut til å komme i bakgrunnen (ihvertfall for de jeg har observert).

Kan det tenkes at det istedenfor masse rotrening, kan gi bedre resultat å ha klare kriterier i treningen? Når jeg trener foran andre, er det et mål for meg at ikke bare hunden skal bli sikrere på det vi driver med og ha en tydelig framgang, men også at tilskuerne skal kunne se på oss hva kriteriene er, uten at jeg trenger å si det.  Riktige og tydelige kriterier gir mindre frustrasjon for hunden. I tillegg gir det rom for å få brukt energien sin på en hensiktsmessig måte, spesielt om man klarer å ha en så bra progresjon at hunden hele tiden blir utfordret. En hund som får jobbet bra blir sliten, og en sliten hund slapper lettere av enn en hund som har mye overskuddsenergi.

Hvorfor blander jeg inn kriterier i denne diskusjonen? Jeg observerer en del hunder i trening og på kurs, og det jeg ser er at når hundene ikke vet hva som forventes av dem, så begynner kroppen å gå. Når de skjønner hva de skal gjøre, virker det som hele systemet roer seg, og de fokuserer på oppgaven. Flatene planter alle fire beina i bakken, jaktgoldenen står helt stille med hele kroppen, dvergpincherne slutter å hoppe som sprettballer, gjeteren jobber stille og målrettet. Det eneste som skal til er at du som trener setter fornuftige kriterier (med tilhørende passelig stressnivå for øvelsen) og formidler kriteriene til hunden gjennom bra timing. Hvis du i tillegg belønner bra, får du en hund som ikke bare vet hva den skal gjøre - den har lyst til det også.

Det betyr ikke at all rotrening er uaktuell. Noen hunder behøver virkelig hjelp til å finne av-knappen. Men de hundene som trenger det er ofte de mest høypotente, og/eller de mest lettstressede, og begge de trenger det jeg har skrevet over. Den høypotente trenger virkelig å få brukt seg, og den lettstressede trenger å vite hva den skal gjøre. Og når du har det som grunn, har du også en mye bedre forutsetning for å lykkes med rotreningen.

Det jeg også har lagt merke til, er at dyktige trenere veldig sjelden har stressede hunder. Dyktige trenere vet hvordan de skal formidle hva de vil til hunden, og hunden får ofte brukt seg på en god måte. Derfor er det å investere tid i å bli en dyktig hundetrener, også en investering i å få en velfungerende hund. Hvordan blir man en flinkere hundetrener? Man trener, evaluerer treningen for å sikre at man er på rett spor, og så trener man mer.

11 kommentarer:

  1. Jeg kunne ikke være mere enig! KLIK

    SvarSlett
  2. Å gud, jeg fikk ståpels over hele armen...

    Linn, dette er vakkert skrevet, og jeg kunne ikke vært mer enig.

    Det finnes selvfølgelig ekstremt aktive hunder der ro bør prioriteres, men de aller fleste hunder trenger bare fornuftige kriterier + å LÆRE at å holde kroppen urørlig er en atferd på lik linje med alle andre aktive atferder.

    Hvor mange lærer hunden å tilby "hold posisjonen" (opp til 10 sekunder holder lenge til å begynne med både for stå, sitt, ligg, target, utgangsstilling) UTEN bruk av omvendtlokking osv slik at stabile atferder blir like sannsynlige som aktive atferder?

    Mange trenere kan med fordel spørre seg selv: Hvor mange prosent av klikkene mine kommer mens hunden er i bevegelse, sammenlignet med hvor mange som kommer mens hunden holder en stabil posisjon? Legg litt vekt på dette et par uker, og plutselig ser "den stressede flatcoaten" plutselig ut som den har fått økt IQ´en sin med 50%. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kan tenke meg at det er flere enn flatcoatene som ser smartere ut når eierne begynner å spørre seg selv om hvor klikkene (og/eller belønningen) kommer. :)

      Slett
  3. Så du mener at kriterer i trening (hvilken type trening?) og langeturer er veien til å få en mindre stresset hund? I hvilke situasjoner tenker du at hunden blir mindre stresset? At kroppen står mer stille i innlæringssituasjoner? Det miljøet som har mest erfaring og veldig fokusert på ro og riktig stressnivå er retrieverjaktmiljøet. De trener veldig strukturert de første året på å ikke bygge opp forventninger. Som eier av en ganske lettstresset hund, så ser jeg helt klart at det å styre forventninger er viktig. Jeg er ikke overbevist om at det er manglende kritierer og timing fra min side som gjør at han kan stresse seg opp. Nå har jeg ikke all verden av erfaring, men er ikke helt enig i det du skriver. Såklart skal hunder få brukt seg, både hodet og fysisk, men i min verden er ikke løsningen å slite de ut fysisk for å lykkes med "rotrening".

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå er jo din hund absolutt i kategorien ekstremt aktiv, Jan-Sigurd. :)
      Lite tankeeksperiment: hvordan tror du stressnivået hans hadde vært om du ikke hadde latt ham gå spor og rundere eller trene på andre ting, men bare binde ham fast i møbler hjemme så han ikke kunne hverken bevege seg eller få oppmerksomhet fra deg?

      En hund kan naturligvis være lettstresset selv om du har fornuftige kriterier og bra timing, og da vil en slik hund likevel fungere bra (tilogmed bli en stjerne). Hadde du ikke hatt de trenerferdighetene, er jeg temmelig overbevist om at han hadde vært grøftekjørt for lenge siden ;)

      Slett
    2. Det er jo mye det retrieverjaktmiljøet gjør. Hundene får være med å se på at andre trener, men får ikke gjøre noe spesifikt arbeid - deres motivasjon for dette er at den ikke skal skape forventninger. Det de får er hunder som er rolige/passive. Såklart får de løpe og sosialiseres, men ingen bestemt trening på jakt eller apportering. Dette venter de til hunden er minst et år og JEG ser poenget deres, spesielt med retrievere av jakttypen. De er arbeidsnarkomane og blir fort veldig høye på oppgaven. Det å få hente en dummy er på mange måter en belønning i seg selv.

      Så til tankeeksperimentet. Det kommer ann på miljøet. Hadde jeg gjort dette inne, så hadde han lagt seg til og sove. Dette henger sammen med at han har fra han var liten, blitt trent til at det ikke skjer noe inne, spesielt om han bindes fast. Ute derimot, la oss si i skogen, så ville det tatt mye lengre tid før han roet seg - basert på forventningen om at det skal skje noe moro er langt større der. Jeg liker å tenke på det som å sette galskapen i rammer, som han kan takle - men det kreves ganske mye trening for han å kontrollere seg selv. Så klare kriterier sånn sett er jeg enig i.

      Jeg liker å dele det passivitet opp i to; aktiv passivitet og passiv passivitet. I det legger jeg at aktiv passivitet er at leopold holder posisjonen (men kan godt være stresset, men skal være rolig) og passiv-passivitet da skal han være ustresset (lav forventing). Måten jeg angriper de to på er litt forskjellig. Jeg har heller ikke tolmodighet til å trene inn passiv-pasivitet i alle setninger...dette ville vært f.eks at han skal kunne ligge å sove i starten av en runderingsløype. Her nøyer jeg meg med at han skal kunne holde en dekk (ikke at vi er helt i mål der enda ;-) )

      Bare mine tanker etter snart 3 år med en ivrig liten krabat :-)

      Slett
    3. Blir veldig nysgjerrig på det du skriver om retrieverjaktmiljøet. Jeg kjenner ikke så godt til det at jeg kan uttale meg, men jeg synes det høres rart ut at det å trene i seg selv skulle ødelegge så mye. Så lenge man hele tiden tilpasser kriteriene sine etter den aktuelle hunden, kombinert med slike tydelige rammer som du beskriver, kan jeg ikke skjønne at hundens alder skal ha noen betydning.. Jeg er ihvertfall skeptisk til det der med at de ikke skal ha noen forventning. Jeg liker mye bedre at de vet at de får gjøre noe veldig kjekt, og veien til å få gjøre det er gjennom å ha en rolig og behersket oppførsel. :)

      Slett
    4. Det er sikkert flere veier til Rome, men vi snakker om rimelig høye arbeidsmaskiner av noen retrievere her. Arbeidslyst og apportering vil aldri være noe problem, så de sier at treningen er 5% enkle lydighets/dirigering øvelser, 95% passivitet/ro trening. De vil aldri få trene så fremt de ikke er rolige. Dette er ting jeg har blitt fortalt av oppdrettere. Hvorfor alder har noe å si er utviklingsfasen hos hundene. Hvorvidt hele deres teori er festet i forskning, er jeg vel usikker på - men de får ihvertfall gode resultater. Noe man sikkert kan få med de fleste metoder om man er dyktig på kriterier og timing. Innlegget var heller ment som at det er mange måter å se på dette med rotrening, ulike miljøer vil jobbe forskjellig og det kan være nyttig og se/lære fra andre.

      Forventninger vil det alltid være, for stimuli vil du aldri klare å isolere, men de ønsker vel ikke å forsterke det mer - da hundene naturlig blir fort stresset.

      Slett
    5. Når jeg tenker på den typiske jaktgolden/jaktlab/workingspringer, så tenker jeg på Leslie McDevitt (Control Unleashed), og det hun sier om hunder som har "the zoomies". Det er hunder som konstant er på "karusellrus", og hun har veldig bra opplegg for å hjelpe dem å lande mellom alle gangene hodet deres går "woofwoofwoof".

      Jeg er egentlig fryktelig nysgjerrig på hvordan de oppleves som arbeidshunder når de ikke har "the zoomies". :)

      Slett