Runderingskurs med Morten Egtvedt

I helga var det runderingskurs med Morten Egtvedt, og det var utrolig lærerikt og gøy. For meg var det litt slitsomt, å bytte ut røyk med sjokolade har nemlig hatt sine konsekvenser, for jeg var skikkelig tung i sessen. Treningsmål fremover må være å kunne løpe 50 meter uten at en hund kan høre meg på flere kilometers avstand. Hjelper ikke å gjemme seg i terrenget når man puster som en strandet hval, vettu. For Frida er denne typen trening midt i blinken. Hun er jo en følsom og litt forsiktig frøken, og alt søksarbeid vi driver med gir henne god selvtillit (også vekke fra meg).

Jeg har jo sett at Morten Egtvedt lenge har vært opptatt av at det er viktigere å få gode slag enn å unngå all påvirkning i runderingen. Dette fikk vi demonstrert tydelig i helga. Terrenget vi hadde var såpass krevende at vi måtte kjøre en del påvirkning på hundene for at de skulle få de erfaringene de trengte. Dette kombinerte vi med ren (klikker) systemtrening på åkeren, der vi fikk jobbet inn flying, signaler og rette linjer. Dersom vi skulle kjørt ren klikkerrundering i det terrenget (typisk Romsdalskog met tett buskas og uoversiktlig som bare det), ville vi blitt stående fast på et altfor tidlig stadie. Vårt ansvar fremover blir å bruke den hjelpen vi trenger, men samtidig greie å fjerne hjelpen så raskt som mulig. Frida har lett for å bruke synet, så med henne må vi alltid passe på at figurantene er godt gjemt. Når vi kjører disse to måtene å trene på parallelt, vil det bli bra.

Figurantarbeid var noe annet vi lærte mye om. Vi har belønnet hundene altfor dårlig, spesielt i leken. Jeg tror vi var flere som fikk noen aha-opplevelser der. Vi har hatt lett for å bli forsiktige og omtrent stappe filla inn i munnen på hundene, men nå i helga lærte vi hvor brutale vi faktisk kan være i leken. Skikkelig jaktlek (hvilken hare hopper frivillig inn i munnen på ulven?), og heller springe vekk fra de som synes det er litt ekkelt. Ikke alle liker selve drakampen, da kan man veksle mellom jakt-grep-slipp-ny jakt. I tilleg å venne hundene til gradvis mer rusking og dytting, spesielt på de som ikke er spesielt fysiske. Jeg fikk mange gode tips til hvordan jeg kunne jobbe med den typen lek, for der er ikke Frida alltid med (fungerer bare når hun er opphisset, og jeg vil gjerne kunne styre det mer).

Å lære hundene å leke med andre er det flere som har forsømt, og flere av hundene trengte støtte fra fører for å tørre å leke med andre. Det var også nytt for meg, og jeg forsøkte det allerede i går. Pia kjørte jakt/drakamp med henne. Og fra å være tilbakeholden når jeg stod på avstand, gikk hun rett i filla med en gang jeg kom og støttet henne. Må bare huske å fjerne den hjelpen raskt også.

Pia og jeg var de eneste som hadde både hold fast og utgangsstilling, så vi fikk kjøre baklengskjeding av melding i den siste økta. Det var utrolig gøy å baklengskjede under instruksjon fra Morten. Det var svært klargjørende i forhold til hva jeg skulle kjøpe (belønne), og hvordan jeg kunne legge opp til at jeg kunne unngå utmattelse pga testing. Jeg fikk også beskjed om å kjøpe noen repetisjoner jeg nok selv hadde feilet, og det var godt å få bekreftet at jeg godt kunne gjøre det. I og med at Frida lett kan bli usikker, tåler hun ikke så godt å feile, og å feile henne på slutten av en lang kjede, ville kunne bryte ned mer enn det gavnet.